Redigerer Stortinget (avsnitt)

==Historie==
Norges lovgivende forsamling ble etablert ved Grunnloven utformet av [[riksforsamlingen på Eidsvoll]] i 1814. [[Nicolai Wergeland]] fikk der gjennom at navnet skulle være «Stortinget», mens Christian Magnus Falsen laget betegnelsene «Odelsting» og «Lagting» for de to avdelingene. Begrepet «[[Ting (forsamling)|ting]]» knytter seg norsk historie og [[norrøn]] språkbruk. Tingene i middelalderen eller tidligere var både lovgivende og dømmende makt. Den norske forfatningen bygger på en tredeling av statsmakten der Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet er adskilt fra den dømmende (rettsvesenet). Skillet mellom Stortinget og den utøvende makten ble forskjøvet særlig ved etablering av [[parlamentarisme]] i 1884.<ref name="Oisang" />

Fram til 2009 delte Stortinget seg i to avdelinger ved lovbehandling. En fjerdedel av representantene utgjorde Lagtinget, resten Odelstinget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/siste-dag-pa-stortinget-1.6659882|tittel=Siste dag på Stortinget|besøksdato=2020-08-11|forfattere=|dato=2009-06-19|fornavn=Hans Erik|etternavn=Weiby|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Stortingets oppdeling i Odelstinget og Lagtinget i lovsaker er nå historie. Natt til i dag ble Lagtingets aller siste møte avsluttet.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2008-2009/Ny-lovbehandling-i-Stortinget/|tittel=Ny lovbehandling i Stortinget|besøksdato=2020-08-11|dato=2009-03-02|språk=no|verk=Stortinget}}</ref> Fordelingen skjedde ved Stortingets første konstituering etter et valg. Denne ordningen ble innført av Riksforsamlingen på Eidsvoll. Bakgrunnen var [[Montesquieu]]s ide om at inndeling i over- og underhus skulle skape balanse mellom godseiere og borgere. Det var også en antakelse om at overhuset kunne motvirke de særinteressene og den kortsiktigheten man ventet ville prege underhuset. En tokammerordning ville også legge opp til en grundigere behandling av lovene. Adlers og Falsens opprinnelige forslag til grunnlov foreslo separat valg til det tenkte overhuset («Lagthinget») og at representantene skulle være valgt for ni år. Forslaget møtte motstand på Eidsvoll og det endte med at representanter til de kamrene eller avdelingene skulle velges samlet og hvert storting selv utpekte en fjerdedel av stortingsmennene til Lagtinget. Dette kompromisset mellom ettkammer- og tokammersystem var unikt for Norge. Motstanden mot en ordning med helt separat overhus kan skyldes likhetsidealene i samfunnet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Nordby, Trond  | utgivelsesår = 2000 | tittel = I politikkens sentrum: variasjoner i Stortingets makt 1814 til 2000 | isbn = 8251839262 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081308107 | side = }}</ref>

Lovforslag ble først behandlet i Odelstinget. Dersom det gjorde positivt vedtak, gikk dette videre til Lagtinget, som kunne bifalle eller foreslå endring (gjerne på formen «Odelstingets vedtak bifalles ikke. § X antas å burde lyde ...»). Når et forslag (eller endret forslag) var vedtatt av begge ting, ble det sendt [[Kongen i statsråd]] for sanksjon. Dersom Odelstinget og Lagtinget forble uenige, gikk saken til behandling i plenum, der det var krav om to tredelers flertall for gyldig lovvedtak.

Ved riksrettssaker var det tidligere Odelstinget som besluttet tiltale, mens et utvalg av Lagtingets medlemmer utgjorde domstolen sammen med et utvalg av høyesterettsdommere.

Per Øisang omtaler odelstinget og lagtinget som to «avdelinger» og som en ordning som lignet på tokammersystem.<ref name="Oisang">{{ Kilde bok | forfatter = Øisang, Per | utgivelsesår = 1965 | tittel = Stortinget på nært hold | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fabritius | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032405018 | side = }}</ref> [[Bjørn Erik Rasch]] skriver at odelstinget og lagtinget normalt ble sammensatt slik at fordelingen på partiene ble den samme og dermed fikk lagtinget liten praktisk betydning. Rasch skriver at den norske ordningen til 2009 bør regnes som et modifisert tokammersystem.<ref name="Rasch">{{ Kilde bok | forfatter = Rasch, Bjørn Erik | utgivelsesår = 2000 | tittel = Demokrati: ideer og organisering | isbn = 9788276745863 | isbn = 8276745865 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Fagbokforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704186 | side = }}</ref>  Stortinget var til 2009 delt i [[tokammersystem|to kammer]]: [[Odelstinget]] og [[Lagtinget]]. Ved grunnlovsendring i 2007 ble det omgjort til [[ettkammersystem]]. Grunnlovsendringen ble vedtatt mot 1 stemme ([[Sverre Myrli]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2006-2007/070220/3/|tittel=Stortinget – Møte tirsdag den 20. februar 2007 kl. 10 – Sak nr. 3|besøksdato=2019-10-27|forfattere=|dato=2007-02-20|språk=no|verk=Stortinget|forlag=|sitat=Votering:Komiteens innstilling ble bifalt med 159 stemmer mot 1 stemme (Sverre Myrli stemte mot), 9 representanter var fraværende.}}</ref>

Under [[andre verdenskrig]] brukte den tyske okkupasjonsmakten stortingsbygget til kontorer for [[Reichskommissariat Norwegen|rikskommissariatet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øisang, Per | utgivelsesår = 1965 | tittel = Stortinget på nært hold | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Fabritius | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032405018 | side = }}</ref>