Redigerer Storhertugdømmet Oldenburg (avsnitt)

==Historie==
Hoveddelen av hertugdømmets innbyggere var [[saksere]], men i nord og vest var det også flere etterkommere av de gamle [[frisere]]. Forskjellene mellom de to folk var hovedsakelig merkbar, men lavtysk var universelt pratet, bortsett fra i [[Saterland]], hvor [[saterfrisisk]] fortsatt var utbredt. Befolkning var noe ujevnt fordelt – noen deler av myrlandskapet hadde over 300 mennesker per 2,5&nbsp;km², mens det i ''[[geest]]en'' kunne synke til så få som 40. Omtrent 70% av innbyggerne var bosatt i rurale områder. Havnen [[Wilhelmshaven]], ved kysten av [[Jadebusen]], ble bygd av [[Kongeriket Preussen]], på land avstått i [[Jadetraktaten]].

===Napoleonskrigene===
[[Peter I, storhertug av Oldenburg|Hertug Peter]] fikk oppgaven av å regjere under [[Napoleonskrigene]], som stedfortreder for hans uføre fetter [[Peter Friedrich Wilhelm|Peter Fredrik Vilhelm]]. I 1806 ble [[Hertugdømmet Oldenburg]] okkupert av franskmennene og nederlenderne, og hertugen og regenten ble tvunget til å kjempe, men i 1807 ble hertugdømmet gjenopprettet, og i 1808 ble det en del av [[Rhinforbundet]]. I 1810 derimot ble Oldenburg tvangsannektert av Napoleon, fordi hertugen hadde nektet å bytte det mot [[Erfurt]]. Dette fikk Peter til å bli en del av de allierte, og ved Wienerkongressen, grunnet suksessene til [[Alexander I av Russland]], ble hans tjenester belønnet med territoriene [[Eutin]] og [[Birkenfeld]], og gjorde han [[storhertug]]. I 1829 ble Peter etterfulgt av hans sønn, [[Augustus, storhertug av Oldenburg|Augustus]].

===De europeiske revolusjoner===
[[Oldenburg]] slapp ikke unna revolusjonene i 1848 som spredte seg over Europa, selv om ingen alvorlige forstyrrelser fant sted i storhertugdømmet. I 1849 gav Augustus en veldig liberal grunnlov til hans undersåtter. Hittil hadde hans land blitt styrt gjennom tanken om et opplyst enevelde, som ble styrket av fraværet av en privilegert adelsstand, den komparative selvstendighet til bondestanden, og viktigheten av byene; dermed var en viss grad friksjon uunngåelig. I 1852 ble noen modifikasjoner introdusert til grunnloven, men den forble en av de mest progressive i [[Det tyske forbund]]. Viktige endringer ble gjort i det administrative system i 1855, og igjen i 1868, og regjeringens forglemmelse av kirkeanliggende ble nedskrevet i loven i 1863. I 1863 virket [[Peter II, storhertug av Oldenburg|Peter II]], som hadde regjert siden hans far Augustus bortgang i 1853, tilbøyelig for å gjøre krav på det ubesatte [[Hertugdømmet Schleswig]], og [[Hertugdømmet Holstein]], men til slutt i 1867 gjorde han avkall på denne tanken til fordel for [[Kongeriket Preussen]], og fikk noen mindre kompensasjoner. I 1866 hadde han stilt seg bak Preussen mot [[Det østerrikske keiserrike]], og ble medlem av [[Det nordtyske forbund]], og i 1871 ble storhertugdømmet en stat i [[Det tyske keiserrike]].
<gallery>
Fil:Schloß Oldenburg (01).JPG|[[Oldenburg slott]] 
Fil:Eutin Schloss 1.jpg|[[Eutins slott]] 
Fil:Blason Grand-duché d'Oldenbourg (Grandes armes).svg|[[Heraldisk skjold]] til storhertugene
</gallery>