Redigerer Storfjorden (Sunnmøre) (avsnitt)

== Geografi ==
[[File:Sjoholt.JPG|thumb|Ytre del av Storfjord sett utover fra [[Sjøholt]] (tettstedet i forgrunnen)]]
Fjorden har innløp mellom Kvitneset på [[Hareidlandet]] og [[Eltraneset]] på øya [[Sula (øy)|Sula]]. Fjorden blir her kalt [[Sulafjorden]] og går sørøstover mellom de to øyene til den møter [[Vartdalsfjorden]] fra sørvest. Herfra går Storfjorden innover i landet, i hovedsakelig østlig retning. Navnet «Storfjorden» brukes mellom Emblem og Stranda.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Randers, Kristofer  | utgivelsesår = 1962 | tittel = Sunnmøre: reisehåndbok | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Ålesund-Sunnmøre Turistforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012112305036 | side = }} </ref> Innenfor Stranda slutter den egentlige Storfjorden, som her deler seg i [[Norddalsfjorden (Sunnmøre)|Norddalsfjorden]] som går østover, og [[Sunnylvsfjorden]] som går sørover og fortsetter helt inn til [[Geiranger]], bare 10&nbsp;km fra fylkesgrensa mot [[Oppland]]. Den største dybden i fjorden er 679&nbsp;meter, mellom [[Ytste Skotet|Skotet]] og [[Dyrkorn]] i [[Stordal]] kommune, der er fjorden under 2 km bred. Innløpet til Tafjorden er omkring 700 meter på det smaleste, mens Norddalsfjorden er opp mot 4 km bred. Geirangerfjorden varierer mellom 1,5 km og 700 meter bredde. Storfjorden med Norddalsfjorden/Tafjorden, Sunnylvsfjorden/ Geirangerfjorden og Hjørundfjorden er uten holmer og skjær.<ref name="Helland">Helland, Amund (1911): ''Topografisk-statisisk beskrivelse over Romsdals amt.'' Oslo: Aschehoug.</ref>

Medregnet [[Sulafjorden]] og Breisundet (utløp til storhavet sør for Ålesund) til innerst i Geirangerfjorden er Storfjorden 110 km lang. Fra Flisnes/[[Festøya]] er den omtrent 86 km lang.<ref>https://snl.no/Storfjorden%2FM%C3%B8re_og_Romsdal</ref> [[Amund Helland]] skriver at Storfjorden begynner ved Hjørungnes, derifra til Geiranger er lengden omkring 95 km.<ref name="Helland" /> Storfjorden har et areal på omkring 500 km². Storfjorden er en dyp terskelfjord med en terskel på 130 m ytterst i Breisundet. I likhet med andre smale og lange fjorder er vannsirkulasjonen mest styrt at ferskvannstilsig og i mindre grad påvirket av vind. Saltinnholdet i de øvre brakkvannslagene er på omkring 30 ‰, mens i dypet er saltholdigheten på 35 ‰. I de øvre 100 til 200 meter varierer temperaturen en del, mens det under 200 meter ligger temperaturen senhøstes mellom 7 og 8 °C. Ferskvannstilførselen er størst i juni, med laveste tilførsel på 3 m<sup>3</sup>/s, største tilførsel 115 m<sup>3</sup>/s og gjennomsnitt 34 m<sup>3</sup>/s i løpet av året. Tilførselen fra [[Tafjord Kraft|vannkraftverkene i Tafjord]] er nokså jevn over året.<ref name="Dyb">Jan Erik Dyb, Stig Tuene & Jan Erich Rønneberg: ''Storfjordundersøkelsen. Del 2 - Hydrografi i Storfjorden, historisk oversikt''. Rapport 0322.  Ålesund: Møreforskning.</ref>

Langs fjordens bratte fjellsider er det flere veiløse og fraflyttede gårder. En del av disse vedlikeholdes av foreningen [[Storfjordens venner]]. Det er flere [[Hengedal|hengende daler]] blant annet Verpesdal.<ref name=":0" />  

=== Sidefjorder ===
Storfjorden er sterkt forgreinet. Hjørundfjorden regnes som en sidefjord til Storfjorden.<ref name="Helland" /><ref>https://snl.no/Hj%C3%B8rundfjorden</ref> De viktigste sidefjordene, regnet fra kysten og innover, er:
* [[Hjørundfjorden]] (33 km)
** [[Norangsfjorden]] (6,5 km)
** [[Storfjorden (Ørsta)|Storfjorden]] i Ørsta (11 km)
* [[Sykkylvsfjorden]] (9 km)
* [[Norddalsfjorden (Sunnmøre)|Norddalsfjorden]] (16 km, 24 km til innerst i Tafjorden)
** [[Tafjorden]] (8 km)
* [[Sunnylvsfjorden]] (26 km)
** [[Geirangerfjorden]] (15 km)
[[Fil:Storfjorden from Riksvei 650.JPG|mini|centre|upright=2.0|Storfjorden ved Strande og Liabygda der den forgrener seg i Sunnylvsfjorden og Norddalsfjorden]]

=== Dybder ===
[[File:Sjøkart over kysten fra Karmøy til Geirangerfjorden fra 1610 (Geiranger).png|thumb|Utsnitt av sjøkart fra 1610. Kartet orientert med øst øverst og [[Tafjorden]] i øvre venstre hjørne, [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]] og [[Hareid]] nede til høyre. {{byline|Statens kartverk}}]]
Største dyp rett utenfor forskjellige steder langs fjorden.<ref>[http://kart.kystverket.no/default.aspx Kystverkets dybekart] {{Wayback|url=http://kart.kystverket.no/default.aspx |date=20151011144644 }} lest 24. februar 2015.</ref>
{| class="wikitable"
|-
! Sted !! Største dyp meter !! Fjordarm
|-
|Urke|| 181 || Norangsfjorden
|-
|Sæbø || 408 || Hjørundfjorden
|-
|Store-Standal|| 437 || Hjørundfjorden
|-
| [[De syv søstrene]]|| 156 ||Geirangerfjorden
|-
|[[Åkerneset]] || 345 ||Sunnylvsfjorden
|-
|Ljøen || 257 ||Sunnylvsfjorden
|-
| Sylte || 186 ||Norddalsfjorden
|-
| [[Linge (Møre og Romsdal)|Linge]] || 402||Norddalsfjorden
|-
| Standa || 656 ||hovedfjorden
|-
| Dyrkorn|| 686 ||hovedfjorden
|-
| Ørskog || 600|| hovedfjorden
|-
| Magerholm || 403||hovedfjorden
|-
| [[Festøya]] || 442 ||hovedfjorden
|-
|Sulesund || 444 ||Sulafjorden
|}

=== Fjellskred ===
I historisk tid har to fjellskred utløst dødelige flodbølger i fjorden:
* [[Skafjell-ulykka]] (1731), flodbølge opp til 30 meter, 17 omkom
* [[Tafjord-ulykka]] (1934), flodbølge opp til 60 meter, 40 omkom

Et fjellskred i [[Åkerneset]] fryktes å kunne skape tilsvarende flodbølger i [[Sunnylvsfjorden]] og fjordarmene rundt. [[Hegguraksla]] ved Tafjorden overvåkes også av frykt for nytt fjellskred.
{{-}}