Redigerer Stoplesteinan (avsnitt)

==Opphav og teorier==
Det er ukjent hvordan og hvorfor steinsirkelen har blitt satt opp. Ifølge muntlig tradisjon er steinsirkelen et gammelt [[tingsted]] fra [[vikingtiden]], og skulle da skrive seg fra perioden 800–1000 e.Kr. En annen teori, som [[arkeolog]]er går ut fra, er at det dreier seg om et [[gravminne]]. Tilsvarende [[steinsetting]]er finnes flere andre steder i [[Norge]] og [[Nord-Europa]]. Noen av dem er utgravd, og man har funnet at de er graver fra slutten av [[bronsealderen]] og fram til slutten av [[eldre jernalder]], altså mellom 500 f.Kr. og 600 e.Kr. Om dette også er tilfelle for Stoplesteinan, vet man ikke sikkert, men det er heller ikke utenkelig at et gravminne fra eldre del av jernalderen også kan ha blitt brukt som tingsted i vikingtiden. En utgraving på 1930-tallet fant at bakken i sirkelens midtdel er steinlagt. Under den samme utgravingen fant man også spor etter forbrent materiale. [[Snorre Sturlason|Snorre]] sier i «[[Heimskringla]]» at «''Hin fyrsta öld er kölluð brunaöld; þá skyldi brenna alla dauða menn ok reisa eptir bautasteina.''» (Den første tiden kaller de brenn-alderen; da skulle en brenne alle døde menn og reise bautasteiner etter dem.) Ser man det forbrente materialet og steinringen i sammenheng med Snorres tekst, forsterkes den siste teorien om gravsted.

Hvorfor Stoplesteinan er anlagt der de ligger, vet man ikke. Stedet er tilfeldigvis den ene enden av den geologiske formasjonen [[St. Olafs vei]], uten at man vet om dette kan være årsaken til at stedet ble valgt.