Redigerer Stolpekirke (avsnitt)

== Stolpeteknikken ==
[[Fil:Stavkirke 2hjornegravd.png|thumb|right|75px|Jordgravne hjørnestolper]]
Ved å løfte stavplankene opp fra bakken og sette dem på sviller innspent mellom kraftigere hjørne- eller mellomstolper, ble faren for råteskader mindre. Mellom hjørnestolpene hvilte veggen på svill, noe som førte til at veggen i seg selv ikke lenger trengte å være selvbærende. Man kunne derfor benytte spinklere materialer i denne delen av konstruksjonen. Hjørnestolper av grovt rundtømmer kunne stå relativt lenge før de råtnet. De ble behandlet på samme måte som de jordgravne stavplankene for å unngå for tidlig forråtnelse. De arkeologiske sporene gir ikke klare svar på nøyaktig hvordan stolpe og svill var føyd sammen. Etter at stolpen var satt i hullet ble det fylt tilbake masse og rundt stolpen ble det satt en stenskoning.<ref name=Jensenius2001/>

Hull etter stolpekirker, ofte med rester av de tidligere stolpene, er funnet under eller nær flere stavkirker og på steder hvor sagn forteller at det skal ha stått kirker. Det er påvist rester etter ca. 25 stolpekirker i Norge, og indirekte spor av 7-8 til.<ref name=Jensenius2001/>

Trolig ble denne teknikken tatt i bruk i en tidlig fase av [[kristningen av Norge]]. Mange av de tidligste kirkene i Norge var trolig bygget med denne teknikken, men ingen slike byggverk har overlevd inn i vår tid. Vi må derfor gå ut fra at denne teknikken nok kunne forlenge byggverkets levetid, men ikke i århundrer. Om det tross alt skulle ta lang tid før råteskader i stolpenes nedre ende gjorde rivning nødvendig, er det sannsynlig at disse kirkene likevel ville ha blitt revet forholdsvis kort tid etter oppførelsen, fordi mer avanserte konstruksjoner med stolpereisning på ''sviller'' i mellomtiden var kommet i bruk. Nye og mer avanserte forbilder kan skapt et fornyelsespress. Rester av tidligere byggverk som er funnet i noen av våre senere stavkirker kan ikke sikkert påvises å ha vært brukt i stolpekirker. De eldre bygningsdelene som er gjenbrukt eller funnet under gulvet i den nåværende [[Urnes stavkirke]] i [[Luster]], skriver seg således fra dens forløper fra omkring 1070-1080, hvor både stolper og veggplanker sto på sviller.<ref>Krogh, Knud J., ''Urnesstilens kirke – Forgængeren for den nuværende kirke på Urnes''. Oslo 2011.</ref>