Redigerer Stolpehull (avsnitt)

== Læringspotensialet ved funn ==
Ved utgravning kan man bestemme størrelse på stolpene, om de har hatt skoning i form av steinpakning og om endene på stolpene har blitt svidd for å unngå [[råte]]. Skoning er skråstilte steiner satt ned i gropa for å støtte stokken. Hvis stolpehullene observeres i systemer som i rekker, er det et godt grunnlag for å vurdere størrelsen, byggemetoden, form og orientering av huset.<ref>Jørgen H. Jensenius: "Bygningstekniske og arkeologiske bemerkninger om trekirker i Norge i vikingtid og middelalder." [[Collegium Medievale]] 23 (2010).</ref> Der huskonstruksjoner overlapper hverandre i tid kan en også skille mellom forskjellige bruksfaser. 

Stolpene er brukt både som en del av veggene i husene, og som direkte takbærende konstruksjoner.<ref>Trond Løken. "Hustyper og sosialstruktur gjennom bronsealder på [[Forsandmoen]], [[Rogaland]], Sørvest-Norge." (1998).</ref>

Der stolpeendene har blitt svidd for å forhindre råte, vil det finnes rester av [[trekull]].{{tr}} Disse restene kan undersøkes i et [[mikroskop]], og vedtypen kan [[art]]sbestemmes. Videre kan forkullede trerester dateres ved hjelp av [[karbondatering|C-14 metoden]]. På denne måten kan en, teoretisk sett, bestemme når trestokkene ble hogd. Stolpehullene fungerer også som feller for makro- og [[mikrofossil]]er, som kan analyseres og fortelle om husenes funksjon og inndeling. Det er også funnet keramikk og korn som bidrar til dateringene.<ref>Trond Løken. "Hustyper og sosialstruktur gjennom bronsealder på Forsandmoen, Rogaland, Sørvest-Norge." (1998).</ref>