Redigerer Stockholms blodbad (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Sverige inngikk fra 1389 i [[Kalmarunionen]] som omfattet hele [[Norden]]. I Sverige hadde unionen både sine tilhengere og motstandere. Motstanderne fikk et overtak i løpet av [[1400-tallet]]. Under Stureslektens ledelse brøt Sverige ''de facto'' gradvis ut av Kalmarunionen. Unionstilhengernes fremste leder i Sverige på begynnelsen av 1500-tallet var erkebiskopen av [[Uppsala]], [[Gustav Trolle]], og dessuten hans far [[Erik Arvidsson Trolle]]. 

Som nyutnevnt erkebiskop havnet Gustav Trolle i konflikt med [[Sten Sture den yngre]] om Almarestäket.<ref>https://web.archive.org/web/20150924110807/http://www.stockholmslansmuseum.se/faktabanken/kulturmiljoer-i-kommunerna/visa/0139030031/</ref> Trolle hadde et brev fra paven som understreket at eiendommene rundt Stäket tilhørte erkebiskopen, men Sten Sture forsvarte sin rett i egenskap av riksforstander til å fordele og ikke minst inndra len. Følgen var at lenet ble inndratt og Sten Sture innledet i 1516 en beleiring av Stäket med hjelp av tyske leiesoldater.

Paven hadde gitt erkebiskopen rett til utlyse [[interdikt]] over den som utfordret retten til Stäket. Trolle kunne derfor få paven til å utstede en [[Pavelig bulle|bannbulle]] og det ble dermed en kristen plikt å bekjempe riksforstanderen og hans hjelpere. Gustav Trolle nektet også å sverge troskap til riksforstanderen, hvilket Sten Sture benyttet seg av for å påstå at Trolle da hadde sverget troskap til en annen, det vil si kong Christian II av Danmark. Riksmøtet i Stockholm i 1517 dømte Trolle for [[høyforræderi]]. Noen uker senere ble Trolle tvunget til å kapitulere og ble holdt fengslet på [[Västerås slott]]. Almarestäket ble revet i 1518.

Etter at Christian II hadde tiltrådt som unionskonge, var hans hensikt å etablere seg som konge over hele Norden, inklusive Sverige. I 1520 valgte den svenske riksdagen ham til konge av Sverige. Med dette skulle de danske monarkene styrke sin innflytelse over Kalmarunionen, og kongen inviterte til fest i Stockholm for å feire sin kroning.<ref>{{Kilde bok|tittel=Reformasjonen - Den store historien|etternavn=Aarebrot|fornavn=Frank|utgiver=Vigmostad Bjørke|år=2017|andre=Kjetil Evjen|isbn=978-82-419-1499-7|utgivelsessted=Bergen|sider=56|kapittel=}}</ref>