Redigerer Stjernehop (avsnitt)

== Kulehoper ==
[[Kulehop]]er har fått navnet fra deres kompakte [[sfærisk]]e form. De inneholder generelt mellom ti tusen og en million stjerner, og har en diameter på mellom 10 og 200 [[parsec]]. De ser ut til å inneholde lite [[interstellart støv]], men de inneholder i blant [[planetarisk tåke|planetariske tåker]].<ref name="Astronomy_a_physical_perspective"/> [[Harlow Shapley]] benyttet seg av [[RR Lyrae-stjerner]] og [[Kefeider]] til å finne avstanden til flere kulehoper. Han fant da at de var sfærisk distribuert i galaksen, altså ikke begrenset til [[den galaktiske skiven]], og at [[Solen]] lå omtrent 10 [[parsec|kiloparsec]] unna sentrum av denne distribusjonen. Ved å anta at dette senteret sammenfalt med [[det galaktiske sentrum]] ble da vår avstand til galaksens sentrum beregnet til å være omtrent dette. (En senere beregning har gitt verdien 8.5 kpc).<ref name="Astronomy_a_physical_perspective"/>  Hopen [[M15]] i [[Pegasus (stjernebilde)|Pegasus-bildet]] er en kulehop.

Kulehoper består ofte av veldig gamle – bare noen få hundre millioner år yngre enn [[universet]] selv – [[populasjon II|populasjon II-stjerner]] som for det meste er [[gule stjerner|gule]] eller [[røde stjerner|røde]], og hvis masse er omtrent to ganger solens. Det er for det meste slike stjerner i hopen fordi større stjerner allerede har [[utbrent stjerne|brent ut]] og blitt [[supernova]]er eller [[hvit dverg|hvite dverger]]. Enkelte sjeldne [[blå stjerne]]r finnes likevel i kulehoper, antatt å ha oppstått i hopens kjerne som en sammenslåing av andre stjerner.

[[Superstjernehoper]], som [[Westerlund 1]] i [[Melkeveien]], kan være forløpere til kulehoper.<ref>{{Cite news | date=2005-03-22 | title=ESO | publisher=Young and Exotic Stellar Zoo: ESO's Telescopes Uncover Super Star Cluster in the Milky Way | url=http://www.eso.org/outreach/press-rel/pr-2005/pr-08-05.html | accessdate=2007-03-20 | archivedate=2007-04-09 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20070409105105/http://www.eso.org/outreach/press-rel/pr-2005/pr-08-05.html | url-status=yes }}</ref>

Vår galakse inneholder omtrent 150 kulehoper; noen av disse kan ha blitt fanget av små galakser som har blitt påvirket av Melkeveien, noe som ser ut til å være tilfelle for hopen [[M79]]. Enkelte andre galakser har mange flere kulehoper: den store [[elliptisk galakse|elliptiske galaksen]] [[M87]] inneholder mer enn tusen.

Enkelte kulehoper kan sees med det blotte øye; den mest lyssterke, [[Omega Centauri]], har vært kjent siden [[oldtiden]] og ble katalogisert som en stjerne før teleskopene kom. Den mest kjente kulehopen på [[den nordlige halvkule]] er [[M13]] (også kjent som [[Den store kulehopen i Herkules]]).