Redigerer Stjerne (avsnitt)

== Observasjonshistorie ==
{{Utdypende artikkel|Stjerneforskningens historie}}
[[Fil:Dibuix de Leo.png|thumb|Mennesker har sett mønstre i stjernene siden antikken.<ref name="forbes" group="L" /> Denne skildringen av stjernebildet [[Løven]] fra 1690 er av [[Johannes Hevelius]].<ref name="Hevelius1690" group="L" />]]
Stjerner har fascinert mennesker i tusener av år. Stjerner og andre himmelfenomener har vært studert både for religiøse og seremonielle formål, for [[Astronomisk navigasjon|navigasjon]] og orientering. Stjernenes bevegelse sett fra jorden er svært liten på grunn av den store avstanden, og i antikken var derfor ideen om [[fiksstjerne]]r utbredt; stjernene som fikserte punkter på en himmelsfære som omsluttet jorden. Menneskene så dessuten for seg at punktene hang sammen i [[stjernebilde]]r. Ulike stjernebilder finnes i ulike kulturer, og de har ofte oppstått i forbindelse med den lokale [[religion]]en.<ref name="storia delle costellazioni" /> 

Systemet med stjernebilder ble forbedret og videreutviklet i det andre årtusenet f.Kr. av [[Babylonia|babylonerne]] som ga de nåværende stjernebildene i [[Dyrekretsen]] sine navn.<ref name="Dyrekretsen" /> De skapte også astronomiske kalendre som fokuserte på fenomen som kunne benyttes for å følge årstidene. Også [[oldtidens Egypt]] hadde fremstående kunnskaper innen astronomi og [[astrologi]]. Dette ble bevist av blant annet verdens eldste bevarte og eksakt daterte (1534 f.Kr.) [[stjernekart]] som er funnet i nærheten av [[Luxor]] i [[Egypt]].<ref name="Spaeth" />

Astronomene i [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket]] stod for det neste store skrittet i utviklingen. Blant annet var [[Hipparkhos (astronom)|Hipparkhos fra Nikea]] den første til å observere en [[nova (stjerne)|nova]], og basert på estimater utarbeidet han en katalog som inkluderte posisjonen til {{formatnum:1020}}&nbsp;stjerner.<ref name="Pinotsis" /> Under den greske storhetstiden fikk stjernebildene tildelt navn fra den [[gresk mytologi|greske mytologien]].<ref name="Stjernebilder" /> Også en spesiell gruppe «stjerner» som grekerne kalte {{Språk|el|πλανῆται}} (''planētai'', ''vandrere'')<ref name="Lidell" /> fikk navn etter noen av [[Olympos]]' guder. Disse syntes å bevege seg i forhold til de øvrige stjernene. I dag vet vi at dette ikke er stjerner, men [[planet]]ene i [[solsystemet]].<ref name="Lidell" />

I det 11. århundret, når astronomien hadde stagnert i Europa, beskrev den arabiske astronomen [[Abu Rayhan Biruni|Al-Biruni]] vår [[galakse]], [[Melkeveien]], som en samling av [[Stjernetåke|tåkete]] stjerner.<ref name="Saliba" /> Også datidens [[Kinesisk astronomi|kinesiske astronomer]] innså, akkurat som Hipparkhos før dem, at himmelens stjerner ikke var uforanderlige og at nye kunne oppstå der ingen tidligere hadde funnes. Det de så var [[supernova]]er, som de møysommelig registrerte.<ref name="clark" />

I 1584 publiserte [[Giordano Bruno]] verket ''De l'infinito universo e mondi'', der han mente at stjernene var andre soler og at det kunne finnes planeter som lignet jorden rundt dem.<ref name="he history" /> For å forklare hvorfor stjernene beholdt sine avstander fra hverandre, foreslo [[Isaac Newton]] at de var jevnt fordelt i alle retninger.<ref name="Archives" /> [[William Herschel]], som oppdaget [[dobbeltstjerne]]ne, var den første astronomen som forsøkte å måle opp fordelingen av stjerner i [[universet]]. I 1785 utførte han en ambisiøs serie målinger av 600 deler av himmelen og noterte antallet stjerner i hver av delene. Han fant at tettheten av stjerner økte i en viss retning på himmelen, som var Melkeveiens sentrum, i stjernebildet [[Skytten]].<ref name="Proctor" />

[[Joseph von Fraunhofer]] og [[Pietro Angelo Secchi]] var to pionerer innen [[spektroskopi|stjernespektroskopien]], som regnes som startpunktet for den moderne astronomien. De to astronomene sammenlignet [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]] av solen med andre stjerner, for eksempel [[Sirius]], og fant forskjeller i [[spektrallinje]]nes tykkelse og antall. I 1865 innførte Secchi et system for å kategorisere stjernene etter deres spektrum,<ref name="MacDonnell" /> men det nåværende systemet ble utviklet av [[Annie Jump Cannon]].

På 1900-tallet skjedde store fremskritt innen stjerneforskning, og et verdifullt verktøy var [[fotografi]]et. [[Karl Schwarzschild]] oppdaget at en stjernes farge, og dermed dens [[effektiv temperatur|effektive temperatur]], kunne måles ved å sammenligne stjernenes [[tilsynelatende størrelsesklasse]] ved ulike [[bølgelengde]]r. Et viktig skritt for å visualisere stjernenes ulike typer og egenskaper ble, uavhengig av hverandre, gjennomført av [[Ejnar Hertzsprung]] og [[Henry Norris Russell]], da de utviklet [[Hertzsprung-Russell-diagram]]met. Senere varianter ble utviklet for å forklare den dynamiske utviklingen hos stjernene. Samtidig ble det gjort store fremskritt innen [[kvantemekanikk]]en som gjorde at man kunne forklare ulike fenomener hos stjernenes spektrum, og dermed kunne man med nøyaktighet fastslå den [[kjemi]]ske sammensetningen hos stjernenes atmosfærer.<ref name="new cosmos" group="L" />

Et av de største gjennombruddene innen stjerneforskning i nyere tid, har vært oppdagelsen av at enkelte stjerner har egne planeter, såkalte [[eksoplanet]]er. I 1990 ble [[pulsar]]en [[PSR B1257+12]] oppdaget i stjernetegnet [[Jomfruen]], 980 lysår unna solen. I 1992 ble to planeter oppdaget rundt pulsaren &ndash; som dermed ble det første kjente [[planetsystem]]et utenfor vårt eget solsystem.<ref name="PSR" /> Ytterligere to planeter ble oppdaget rundt pulsaren i 1994 og 2002. Per {{Antall eksoplaneter|dato}} er totalt {{Antall eksoplaneter|antall_planeter}} eksoplaneter blitt oppdaget.<ref name="Encyclopedia" />