Redigerer Stifttenning (avsnitt)

==Virkemåte==
Mekanismen ble oppfunnet av [[Casimir Lefacheux]], og var en av de første metallpatronene. Selve [[tennhette|tennhetta]] sitter på hylseveggen inne i hylsa, nære bunnen av patronen. På motsatt side av tennhetta sitter stiften. Når denne slås inn, treffer den tennhetta og setter av tennsatsen, som igjen fyrer av patronen. Systemet virker tilfredsstillende, og patronene var et stort fremskritt i forhold til [[Flintlås|flint-]] og [[perkusjonslås]]en, som til da hadde vært nesten enerådende.<ref name=Kinard/>

Stiftenningpatronen ble lansert samtidig som de [[Hylseløs ammunisjon|hylseløse]] patronene til [[tennålsgevær]]. Dette våpenet hadde en patron der tennhetta satt bak [[prosjektil]]et, og nålen var en del av geværets avfyringsmekanisme. Nålen var et svakt punkt ved mekanismen, og Lefacheux løste dette ved å ha tennålen (stiften) som en del av patronen i stedet.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Mankin Kornhauser, E.|tittel=Samuel Colt : arms, art, and invention|utgivelsesår=2006|forlag=Yale Univ. Press|utgivelsessted=New Haven|isbn=0300111339|side=115|url=https://books.google.no/books?id=T9e37mYzuNIC&pg=PA115&dq=pinfire+needle+fire&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiOyInckbjKAhXn8nIKHSzIDmMQ6AEIHzAA#v=onepage&q=pinfire%20needle%20fire&f=false|besøksdato=2016-01-20}}</ref>

I forhold til tidlige hylseløse [[baklader]]e hadde stiftenningspatroner den fordelen at hylsen ga bedre gasstetthet bak [[kammer (våpen)|kammeret]]. Ulempen var imidlertid at de var mer tungvinte å lade og produsere enn senere patrontyper, og de ble i løpet av 1800-tallet helt erstattet av [[randtenning]]spatroner og petroner med [[sentraltenning]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Greener, W.W.|tittel=The gun and its development|utgivelsesår=1907|forlag=Bonanza Books|utgivelsessted=New York|utgave=1.|kapittel=Some advantages of the centar-fire principle|side=141-142|url=https://archive.org/stream/gunanditsdevelo00greegoog#page/n159/mode/2up|besøksdato=2016-01-19}}</ref>