Redigerer Stev (avsnitt)

==Gammelstev==
Gammelstev kan være like gamle som middelalderballadene. Formverket er helt likt det som finnes i den firlinjede balladestrofen, men innholdet er [[lyrisk]], ikke [[episk]], og gammelstevet gikk tidlig sine egne veier, adskilt fra ballade og [[dans]]. Årsaken er trolig at stev så ofte lot seg dikte på stående fot.
<poem>
:Sutine og sorgjine.
:dei trør eg under fot.
:Då er eg aller gladaste,
:når det gjenge meg mest imot.<ref>[[Olav Bø]]: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 493), Cappelens forlag, ISBN 82-02-02993-7</ref>
</poem>

Strofen har kun ett rimpar. Andre og fjerde linje rimer med enten enstavelses eller tostavelses [[enderim]]: 0-a-0-a eller 0-A-0-A. Rimene kan være halvrim (sol – jord), eller helrim (sol – gol). Mange av gammelstevene har også [[bokstavrim]]. 
<poem>
:Hesten min heiter Smalerau,
:og sjave so heite eg Ståle.
:Heller ve eg liggje dau
:hell' slåast me Jørund Kvåle. (Jørund Gunnarson Kvåle var en av setesdalskjempene og bodde i [[Bygland]] rundt år 1600.)<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 91), Trondheim 1981] ISBN 82-523-0272-6</ref>
</poem>

I slaktetiden utpå høsten ble det laget ''kurv'', en [[pølse]] tilsatt [[blod]], [[karve]] og [[salt]].
<poem>
:Når det vart haust, kom det gode tider.
:Då vart det slakting med ståk og stell.
:Det trongst ein fest etter onnetider,
:og grannar møttest til kurvekveld.<ref>[https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fotefar_i_Setesdal Svein Hovet: ''Fotefar i Setesdal'' (s. 126)]</ref>
</poem>

«Frødestev» (av norrønt ''fræði'' = kunnskap, [[visdom]]) uttrykte livsvisdom og erfaring. Navnet ble feilaktig forklart med at «frøde» viste til den fråden eller skummet som iblant ses på gresstrå.
<poem>
:Ingjen fuglen flyg'e så hågt
:som grågåsi med sine ungar.
:og ingjen ormen sting'e så sårt
:som falske mannetungar.<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 494)</ref>
</poem>

Flest gammelstev er bevart fra [[Setesdal]] og øvre [[Telemark]], og mange av dem har noe ordtaksvorent over seg, slik som i dette Telemarks-stevet:
<poem>
:Fiskjen uti fagran votni
:og ikkónni uppi tre.
:Alle só heve dei makamænnar
:men ingen só heve eg.
</poem>

Gammelstev-strofen finner vi igjen i middelalderballader fra [[Skandinavia]], [[Færøyene]], [[Island]] og [[Storbritannia|De britiske øyer]], da gjerne omtalt som firelinja balladestrofe. ''[[Draumkvedet]]'' er en [[ballade]] som går i denne strofeforma. En del gammelstev er rester av middelalderballader der helheten er gått tapt.

«Draumkve'n» eller «draugkve'n» er ofte ispedd løsrevne balladestrofer, gjerne hentet fra ''Draumkvedet'', som tydelig har inspirert kvedere:
<poem>
:Eg hev vore oppunde' sky
:og ned att på havsens oddar.
:Den som mine fotspor skal fylgje,
:han må inkje dansa på [[raggsokk|loddar]].<ref>Olav Bø: «Stev og stevdikting», ''Norges litteraturhistorie'' bind 2 (s. 495)</ref>
</poem>

I [[norrøn tid]] måtte det kvedes en [[dråpa]] når en [[konge]] eller stor [[høvding]] skulle hylles. Midtpartiet var delt i avsnitt ved hjelp av stev med rosende omtale av kongen eller fyrsten. Stevene ble gjentatt og fungerte dermed som [[omkved]].<ref>[[Gorgus Coward]]: ''Diktere og diktekunst'' (s. 21), Fabritius & sønners forlag, Oslo 1962</ref> ''[[Voluspå]]'' er ispedd stev, idet refrenget «Garm bjeffer høyt foran Gnipa-[[heller]]en, festet slites, og [[Gere og Freke|Freke]] løper» gjentas gjennom diktet.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Volusp%C3%A5 ''Voluspå'', vers 38, 43, 48, 53 og 58]</ref>

Alle gammelstevmelodier kan brukes på alle gammelstevtekster.