Redigerer Stesikhoros (avsnitt)

== Liv og virke ==
Stesikhoros ble født i Metauros (dagens [[Gioia Tauro]]) i [[Calabria]] i sørlige [[Italia]].<ref>[http://writershistory.com/index.php?option=com_content&task=view&id=820&Itemid=32 «Stesichorus»]  {{Wayback|url=http://writershistory.com/index.php?option=com_content&task=view&id=820&Itemid=32 |date=20141219153824 }}, ''Writers History''</ref> en gang rundt 630 f.Kr. og døde i Katane (dagens [[Catania]]) på [[Sicilia]] i 555 f.Kr. Det har vært hevdet at han kom fra Himera på Sicilia, men det hadde sin årsak i at flyttet fra Metauros til Himera senere i livet. Da han var forvist fra byen [[Pallantium]] ved elven [[Tiber]] dro han til Katane og da han døde ble han begravd for byporten som er oppkalt etter ham. Han var yngre en den lyriske poeten [[Alkman]] ettersom han ble født i tidspunktet for den 37. [[olympiade]], det vil si en gang rundt 632/628 f.Kr. Han døde i den 56. olympiade (556/552 f.Kr.). Han hadde en bror ved navn Mamertinos som var en lærd i [[geometri]] og en annen bror, Helianaks, som var lovgiver.

Stesikhoros skrev lyrisk poesi i [[dorisk gresk]]. De ble samlet i 26 bøker (bokruller). Det ble sagt at han ble blindet for å skrive fornærmelser av Helena av Troja, men fikk tilbake synet etter å ha skrevet lovprisning av henne i ''Palinoden'', som resultat av en drøm. Han ble kalt for Stesikhoros kanskje for at han var den første som etablerte (''stesai'') et kor av sangere til en ''[[kithara]]'' (antikk strengeinstruement). Hans egentlige navn var Tisias.

=== Kronologi ===
De særskilte datoene som er gitt av ''[[Suda]]'', et bysantinsk oppslagsverk, for Stesikhoros av en moderne forsker som «mistenkelig presis».<ref>West, M.L.(november 1971): «Stesichorus» i: ''The Classical Quarterly, New Series'' Vol.21, No.2, s. 302</ref> Dens datoer for Alkmans virketid (den 27. olympiade), livet til Stesikhoros (37. til 56. olympiade) og fødselen til Simonides (56. olympiade) legger disse poetene fra dør-til-dør, en tilfeldighet som synes å framheve et beleilig skille mellom gammel og ny stil i poesien.<ref>Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 186-187</ref> Uansett passer ''Sudas'' dateringer «rimelig godt» med andre indikasjoner i Stesikhoros' livsløp. Eksempelvis er de i overensstemmelse med en påstand andre steder i ''Suda'' at poeten [[Sapfo]] var hans samtidige, sammen med [[Alkaios]] og [[Pittakos fra Mytilene|Pittakos]]. Også med på påstanden, bevitnet av andre kilder, at [[Falaris]] var hans samtidige. [[Aristoteles]] siterte en tale som poeten etter sigende skal ha gitt til folket i Himera for å advare dem mot de tyranniske ambisjonene til Falaris.<ref>Aristoteles: ''Rhet''. 2.20.1393b, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 39</ref> Den [[Østromerriket|bysantinske]] lærde [[Johannes Tzetzes]] listet Stesikhoros som en samtidig med tyrannen og dog gjorde ham til en samtidig også med filosofen [[Pythagoras]].<ref>Tzetzes: ''Vit. Hes.'' 18, sitert av Campbell, David (1991): ''A.Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 33</ref> I henhold til [[Lukian]] levde han til han ble 85 år gammel.<ref>Lucian: ''Macr.'', sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 33</ref> [[Hieronymus]] erklærte at hans dikt ble søtere og mer svanelignende etter hvert som han nærmet seg døden,<ref>Hieronymus: ''Epistler'' 52.3, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 33</ref> og [[Cicero]] visste av en bronsestatue som representerte ham, buet som en gammel mann som holder en bok.<ref>Cicero: ''Verr.'' 2.2.86, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 45</ref> [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]] daterte hans virkeperiode i olympiade 42.2 (611/10 f.Kr.) og hans død i olympiade 55.1 (560/59 f.Kr.).<ref>Eusebius: ''Chron.'', sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 31</ref>

=== Familie ===
''Suda''s påstand om at [[Hesiod]] var far til Stesikhoros kan bli avvist som ren «fantasi»,<ref>Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', s. 35</ref> skjønt det ble gjentatt av [[Johannes Tzetzes]]<ref>Tzetzes: ''Vit.Hes.'' 18, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', Loeb Classical Library, s. 35</ref> og [[skolia]] på Hesiod av <ref>Proclus: ''Hes. Op.'' 271a, sitert av Campbell, David A. (1991): ''Greek Lyric III: Stesichorus, Ibycus, Simonides and Others'', s. 35</ref> (den ene av dem nevnte mor til Stesikhoros med Hesiod som Ktimene og den andre som Klymene). I henhold til en annen tradisjon kjent av [[Cicero]] var Stesikhoros barnebarn av Hesiod,<ref>Cicero: ''De Rep''. 2.20, sitert av Campbell, s. 37</ref> dog grenser dette til [[anakronisme]] da Hesiod skrev dikt en gang rundt 700 f.Kr.<ref>Griffin, Jasper (1986): «Greek Myth and Hesiod» i: Boardman, J.; Griffin, J. & Murray, O., red.: ''The Oxford History of the Classical World'', Oxford University Press, s. 88</ref> Stesikhoros kan bli betraktet som Hesiods litterære arving (hans behandling av Helena i ''Palinoden'' synes å hvile på Hesiods ''Kvinnekatalogen'')<ref name="segal"/> og kanskje dette var kilden til forvirringen om hans påståtte slektskap.<ref>Lattimore, Richard (1959): «Introduction» i: ''Hesiod'', The University of Michigan Press, s. 5</ref> I henhold til [[Stefan fra Bysants]]<ref>Stephanus of Byzantium s.v. Μάταυρος, sitert av Campbell, s. 35</ref> og filosofen Platon<ref>Platon: ''[[Faidros]]'' 244a, sitert av Campbell, s. 37</ref> var poetens far kalt Eufemos, men en inskripsjon på en herme fra [[Tivoli (Italia)|Tivoli]] lister ham som Euklides.<ref>''Inscriptiones Graecae'' xiv 1213, sitert av Campbell, s. 37</ref> ''Suda'' navngir hans bror som matematikeren Mamertinos, men en [[skolia]] på Euklid kaller ham for Mamerkos.<ref>Proclus i ''Euklid Prolog''. 2, sitert av Campbell, s. 37</ref>

=== Lyrisk bakgrunn ===
Stesikhoros' lyriske behandling av episke temaer var velegnet for et gresk publikum. [[Gresk mytologi]] og [[helt]]ekulter hadde stor popularitet i sørlige Italia og [[Magna Graecia]], eksempelvis kulten til [[Filoktetes]] ved [[Sybaris]], [[Diomedes]] ved [[Thurioi]], og [[Atrevs]] ved [[Taranto|Tarentum]].<ref>Jebb, Richard (1905): ''Bacchylides: The poems and fragments'', Cambridge Uni Press, s. 32</ref> Det var også et vennlig innstilt miljø for hans mest berømte dikt, ''Palinoden'', komponert som en lovprisning av den vakre [[Helena]], en viktig kultfigur i doriske utlendighet.<ref name="segal">Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191</ref> På den annen side var en dorisk/jonisk smak fasjonabelt blant senere poeter — det er funnet i [[korlyrikk]] hos de joniske poetene [[Simonides fra Keos]] og [[Bakkhylides]] — og det kan ha vært på moten selv på Stesikhoros' tid.<ref>Hutchinson, G.O. (2001): ''Greek Lyric Poetry: a commentary on selected larger pieces'', Oxford University press, s. 115</ref> Hans poesi omfattet en beskrivelse av den sicilianske elven Himera,<ref>Vibius Sequester: ''de fluminibus fontibus'' etc, sitert av Campbell, s. 181</ref> foruten også en lovprisning av byen som var oppkalt etter elven.<ref>Himerius: ''Orationes'' 27.27, sitert av Campbell, s. 181</ref> Hans dikt ''Geryoneis'' inkluderte en beskrivelse av Pallantium i [[Arkadia]].<ref>[http://www.attalus.org/names/p/pallantium.html «Pallantium»], in ancient sources @ attalus.org</ref><ref>[[Pausanias (geografi)|Pausanias]] 8.3.2, sitert av Campbell, s. 89</ref> Hans mulige forvisning fra Arkadia er tolket av en moderne historiker som rivaliseringen mellom byene [[Tegea]] og [[Sparta]].<ref>Forrest, W.G. (1969): ''A History of Sparta 950–192 BC'', s. 76, sitert av Campbell, s. 28, note 4</ref> Tradisjonelle redegjørelser indikerer at han var politisk aktiv i [[Magna Graecia]]. Aristoteles nevner to offentlige taler av Stesikhoros: en til folket i Himera hvor han advarte dem mot Falaris, og en annen til folket i [[Locri|Lokroi]] hvor han advarte dem mot innbilskhet (muligens med henvisning til deres krig mot [[Reggio di Calabria|Rhegiom]]).<ref>Aristoteles: ''Rhet.'' 2.21. 1394b-95a, sitert av Campbell, s. 39</ref> [[Filodemos fra Gadara|Filodemos]] mente at poeten en gang sto mellom to hærer (hvilke to nevner han ikke) og formildet dem med en sang. Det er dog en lignende fortelling om [[Terpandros]], noe som antyder at begge fortellingene er oppdiktede.<ref>Filodemos: ''Mus''. 1.30.31ss, sitert av Campbell, s. 41</ref> I henhold til den lærde [[Fotios I av Konstantinopel]] på 800-tallet e.Kr., er begrepet «åtte hele veien rundt» (benyttet av hasardspillere med terninger) er avledet fra en kostbar begravelse som poeten fikk utenfor [[Catania|Katana]] og som omfattet et gravmonument med åtte søyler, åtte trapper og åtte hjørner.<ref>Fotios: ''Lexicon'', sitert av Campbell, s. 45</ref> Når spillerne fikk åtte med et terningkast kunne kalle det for «en Stesikhoros».<ref>Lefkowitz, Mary R. (2013): [https://books.google.no/books?id=W1H9xrMAkrcC&pg=PA169&lpg=PA169&dq=%22eight+all%22+%2B+phrase&source=bl&ots=tLfYEkABxG&sig=KR_9uQenqHrFjhjL1Ms_Vg_Ty84&hl=no&sa=X&ei=2JSkVJudINPfaM6zgOAI&ved=0CCgQ6AEwBA#v=onepage&q=%22eight%20all%22%20%2B%20phrase&f=false ''The Lives of the Greek Poets''], A&amp;C Black, s. 169</ref> [[Julius Pollux]], en grammatiker fra 300-tallet, har gjentatt denne fortellingen, men sier at graven var utenfor byen Himera.<ref>''PMGF'' TA fra Pollux: ''Onom.'', 9.100</ref>

=== Karriere ===
Mange moderne forskere har ikke akseptert ''Sudas'' påstand om at Stesikhoros ble navngitt for sine nyvinninger innen korpoesi. Det er gode grunner til å tro at hans lyriske fortellinger var komponert for soloframføringer. I tillegg var hans navn ikke unikt, og det synes å ha vært mer enn én poet med dette navnet.<ref name="Segal187">Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 187</ref> ''Suda'' i et annet oppslag viser til det faktum, nå verifisert av [[papyrus]]fragmenter, at Stesikhoros skrev poesi i enheter av tre vers (strofe, antistrofe og epode), et format som ble fulgt av senere poeter som Bakkhylides og Pindaros. ''Suda'' hevder at dette formatet ble populært referert til som «de tre til Stesikhoros» i et fast uttrykk med en [[gåte]] for å slå tilbake kulturelle bajaser: «Du kjenner ikke en gang de tre til Stesikhoros!» I henhold til en moderne forsker kan dog dette [[ordtak]]et isteden referere til tre linjer av hans dikt ''Palinoden'' adressert til Helena av Troja.<ref>note 2 til ''Suda'' T 943, Campbell, s. 49</ref>

::::Det er ingen sannhet i den fortellingen
::::Du red ikke i velrodde galleier,
::::Du nådde ikke Trojas murer.<ref>Platon: ''[[Faidros]]'' 243a, sitert av Campbell, s. 93</ref><ref>Se for øvrig Prosiannykova, Ganna: [http://www.eens.org/EENS_congresses/2010/Prosiannykova_Ganna.pdf «Platonic notions and gender theme in Katerina Anghelaki – Rooke’s poetry»] (PDF), ''Eens.org'', s. 6</ref>

Helenas dårlige personlighet var et vanlig tema blant poeter som [[Sapfo]] og [[Alkaios]]<ref>Sapfo 16.6–10 og Alkaios B 10 PLF, sitert av Segal, Charles (1985): «Archaic Choral Lyric», s. 191</ref> og i henhold til ulike antikke redegjørelser vurderte Stesikhoros henne på samme vis inntil hun på [[magi]]sk vis straffet ham med å ta fra ham synet grunnet hans vanhelligelse av henne i sine dikt.<ref>Isokrates: ''Hel. 64'', sitert av Campbell, s. 93</ref> I henhold til en fargerik redegjørelse nedtegnet av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] sendte hun senere en forklaring til Stesikhoros via en mann fra [[Crotone|Kroton]] som var på pilegrimsreise til [[Slangeøya|Det hvite øy]] i [[Svartehavet]], og det var som svar på dette at Stesikhoros skrev ''Palinoden''.<ref>Pausanias 3.19.11–13, sitert av Campbell, s. 41</ref> Diktet frikjente Helena for all skyld for [[Trojakrigen]] og han fikk således synet tilbake.