Redigerer Stephen Oppenheimer (avsnitt)

== Bøker ==
=== ''Ut av paradiset'' ===
Hans bok [[Ut av Eden|Out of Eden]], som ble utgitt i [[2003]], fokuserte på Oppenheimers hypotese at det moderne menneske oppsto og kom fra østlige [[Afrika]] i en enkel, betydelig utvandring som ikke besto av flere enn noen få hundre enkeltindivider. Denne lille gruppen av vandrere ble forfedrene til alle ikkeafrikanere og de fleste nordafrikanere. Deres etterkommere har siden strålet ut i et mangfold av fysiske trekk, språk, etnisitet og kulturer som vi ser i dag.

=== ''Paradiset i øst'' ===
I hans bok ''Eden in the East: The Drowned Continent of Southeast Asia'', utgitt i [[1998]], fremmer Oppenheimer hypotesen om at [[Eurasia|eurasiere]] har opprinnelse i [[Sør-Asia]], siterer bevis fra en rekke disipliner for å fremme sin sak: [[geologi]], arkeologi, [[genetikk]], lingvistikk og folkeminne. Ved å benytte [[geologi]]sk bevis skriver han om økningen av havnivået som fulgte den avtakende [[istid]]en, så mye som opp til 150 meter, i løpet av tidsepoken 14 000 til 7 000 år siden, og forteller at dette senket kontinentalsokkelen utenfor kysten av sørøstlige Asia. Han, og andre, kaller dette tapte kontinentet for [[Sundaland]] og siterer arkeologiske bevis for en opprinnelig kultur i dette området. Økningen av havnivået førte til at denne kulturen ble spredt til alle kanter og Oppenheimer støtter denne tanken med de ovennevnte bevis fra genetikk, lingvistikk og folkeminne. Han merker seg, for eksempel, at disse kulturene i regioner hvor geologi har ført til nedsenket kontinentalsokkel også har [[myte]]r om [[syndflod]] mens det er ingen myter om syndflod i Afrika ettersom landet ble relativt uberørt av økningen i havnivået.

=== ''Britenes opprinnelse'' ===
I hans bok fra [[2006]], ''The Origins of the British'', revidert i [[2007]], argumenterte Oppenheimer for at hverken [[angelsaksere]] eller [[keltere]] hadde større påvirkningen på genetikken til innbyggerne på [[De britiske øyer|De britiske øyer]], og isteden kan britene i hovedsak spore sin slekt tilbake [[Paleolitikum|paleolittiske folk]] fra [[Den iberiske halvøy]], i dag best representert av [[baskere]]. Han har også argumentert at den [[Skandinavia|skandinaviske]] tilførselen er undervurdert. Han publiserte en introduksjon til sin bok i tidsskriftet ''Prospect magazine''<ref>Oppenheimer, Stephen: [http://www.prospect-magazine.co.uk/article_details.php?id=7817 «Myths of British ancestry»] {{Wayback|url=http://www.prospect-magazine.co.uk/article_details.php?id=7817 |date=20060926181227 }}, ''Prospect magazine'', oktober 2006</ref>, og besvarte en del av sine kritikere i ytterligere en artikkel i ''Prospect'' i juni 2007.<ref>Stephen Oppenheimer, [http://www.prospect-magazine.co.uk/article_details.php?id=9639 «Myths of British ancestry revisited»], ''Prospect magazine'', juni 2007.</ref> 

Oppenheimer benytter seg av genetiske studier for å få innsikt i den genetiske opprinnelsen til folket på De britiske øyer og spekulerer på hvordan disse bevisene kan passe med annen dokumentasjon, lingvistisk og arkeologisk informasjon for å få kunnskap om opprinnelsen til britene, kelterne, engelske og [[norrøn]]e folkegrupper. Oppenheimer benytter seg av [[DNA]]-databaser framskaffet av Weale ''et al.'', Capelli ''et al.'' og Rosser ''et al.'' for å få ny informasjon om spredningen av [[haplotype]]r i både hos den mannlige som kvinnelige slektslinjer til den britiske befolkningen i på De britiske øyer (foruten også vestlige Europa). Han har brutt ned [[R1b]]-[[haplogruppe]]n til et detaljert sett av «klaner» (familier) som er udefinert.

Oppenheimer har fremmet en sak hvor geologi og [[klima]] har hatt en påvirkning på britenes genetikk og kultur på grunn av endringer i kystlinjene. Disse genetiske og kulturelle endringer stammer fra to hovedsoner av kontakt:

#Den [[Atlanterhavet|atlantiske]] gruppe, hovedsakelig fra [[Spania]] og [[Portugal]], til de vestlige britiske øyer.
#Nordlige Europa, opprinnelig over [[Doggerland]] til østlige England og fra [[Norge]] til nordlige [[Skottland]].

Oppenheimer avleder mye av sin arkeologiske informasjon fra professor [[Barry Cunliffe]]s tanker om handelsrutene mellom Spania og England langs Atlanterhavet, og fra Simon James,<ref>James, Simon: ''The Atlantic Celts – Ancient People or Modern Invention?'' ISBN 0299166740</ref> Francis Pryor,<ref>Pryor, Francis: ''Britain B.C. : life in Britain and Ireland before the Romans'' ISBN 0007126921</ref> John Collis<ref>Collis, John: ''The Celts : origins, myths & inventions'' ISBN 0752429132</ref>og Colin Renfrew<ref>Renfrew, Colin:'' Archaeology and Language – The Puzzle of Indo-European Origins'' ISBN 0521354323</ref> Også arbeidene til genetikeren [[Peter Forster]] har stor grad påvirket Oppenheimers lingvistiske teorier. Han benytter beviset at den [[Germanere|germanske]] genetiske bidraget til østlige England har sin opprinnelse fra før den angelsaksiske innvandring eller erobring av store deler av England, noe som antyder muligheten at flere av innbyggerne faktiske snakket germanske språk i god tid før den såkalte «mørke tidsalder».<ref>[[De mørke århundrer]] refererer til tiden etter år [[400]] i tiden etter [[Romerriket]]s fall, og fram mot [[middelalderen]].</ref>

Blant de tanker som Oppenheimer fremmer er:
* Viktigheten av Cunliffes atlanterhavsruter for bosetning i Britannia.
* Ettersom store deler av det britiske genetiske materialer daterer til bosetningen av [[Storbritannia (øy)|Britannia]] etter istiden skjedde alle påfølgende invasjoner/folkevandringer i en relativ liten skala og erstattet ikke den opprinnelige britiske befolkningen.
* Opprinnelsene til de keltiske kulturer ligger sørvestlige Europa. Sentral-Europa-teorien for keltisk opprinnelse ([[La Tène-kulturen]]) har intet grunnlag. Keltisk kultur kom til De britiske øyer før [[jernalderen]] og involverte kun begrenset forflytning av mennesker, hovedsakelig til øst for England. Det er en del forskjeller mellom mannlige og kvinnelige opprinnelser i den britiske befolkningen, men den er relativ liten.
* En del genetisk støtter Colin Renfrews teori at [[Indoeuropeere|indoeuropeisk]] opprinnelse kom med [[jordbruk]]et. 
* Genetisk bevis antyder at forskjellen mellom vestlige og østlige England begynte ikke med angelsaksisk invasjon/innvandring, men har sin bakgrunn i de to betydeligste rutene for genetisk flyt, – den ene opp langs atlanterhavskysten, den andre fra naboområder fra kontinentale Europa. Dette skjedde straks etter den siste istid (''Last Glacial Maximum, LGM''). Det er en glidende skala mellom øst og vest, heller enn en skarp deling.
* Norsk innflytelse, sterkere enn antatt, kan ha veiet mer enn vest-germansk innflytelse.
* En genetisk forskjell eksisterte mellom [[Saksere|saksiske]] områder av England og [[Anglere|anglske]] områder. Oppenheimer formoder at den såkalte angelsaksiske invasjonen egentlig besto hovedsakelig av anglsk streiftog.
* Engelske som er innfødte i østlige Britannia kan forklare mangelen på keltisk innflytelse på tidlige engelske og det genetiske skillet mellom øst og vest.
* Klassiske kilder skiller mellom gallisk/keltiske og belgiske (''belgae''). Kilder hevder at en del av de (nordlige) belgiere hadde germansk opprinnelse. Ulike arkeologiske og lingvistiske bevis gir en svakere sak for keltisk tilstedeværelse i dagens Belgia og østlige England, enn i [[Gallia]] eller vestlige Britannia.

Ved å støtte seg på arbeidet til lingvister som Peter Forster og Alfred Toth som antyder at indoeuropeiske språk begynte å fragmentere for rundt 10 000 år siden (ved slutten av istiden). Oppenheimer mener at [[keltiske språk]] må ha skilt seg ut fra [[indoeuropeisk]]e språk tidligere enn antatt, for rundt 6000 år siden, mens engelsk skilte seg fra germansk før den romerske tiden (se Forster, Polzin og Rohl.)