Redigerer Stephan Pfürtner (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Stephan Pfürtner vokste opp i Danzig med fem søsken som sønn av en typograf. I 1941 kom han til [[Lübeck]], og kom inn i [[Wehrmacht]] som soldat i et sanitetskompani. Der ble han arrestert av nasjonalsosialistene fordi han hadde deltatt i en diskusjonsgruppe ledet av Lübeck-presten [[Johannes Prassek]]. Han ble anklaget for å ha gjort narr av [[Hermann Göring]]. Sammen med de andre, kjent som Lübeck-martyrene, ble han fengslet frem til den såkalte lübeckske kristenprosess og satt i isolasjon. I folkerettssaken engasjerte hans kommandant seg for hans sak. Stephan Pfürtner ble dømt til seks måneders fengsel, som ble oppveid av tid i varetektsfengsel, hvorfor han ble løslatt umiddelbart etter rettssaken. Litt senere ble han sendt tilbake til Østfronten.

Som soldat hjalp Pfürtner tre jødiske kvinner med å rømme fra [[konsentrasjonsleiren Stutthof]] i november 1944 og gjemte en av dem i foreldrenes hus i Danzig. Alle de tre kvinnene overlevde nazitiden, selv om en av dem ble tatt igjen og ført til [[Theresienstadt konsentrasjonsleir]].

===Dominikaner===
Etter andre verdenskrig sluttet Pfürtner seg til [[dominikanerordenen]] i 1945. Som teolog underviste han i moralteologi ved [[Universitetet i Fribourg]] (Sveits) fra 1966 til 1974. 

I 1971, på en konferanse i [[Bern]], erklærte han at seksualitet var en viktig del av menneskets selvrealisering, og relativiserte viktigheten av moralske reguleringer. I sin bok «Kirche und Sexualität» fra 1972 var han kritisk til encyklikaen ''[[Humanae Vitae]]'' fra [[pave Paul VI]]. Etter at han ble anklaget av [[Troskongregasjonen|den romerske troskongregasjonen]] for å krenke kirkens autoritet på området seksuell etikk, fulgte han kirkeledelsens anmodning og trakk seg fra lærestolen i 1974.

===Fratreden, ekteskap===
Han forlot dominikanerordenen, og giftet seg med legen Irmgard Bloos i 1974. De fikk to barn.

Pfürtner bodde med familien i Marburg, hvor han hadde en lærestol i sosialetikk i den protestantiske teologiavdelingen fra 1975 til han gikk av i 1988.