Redigerer Steinkors (avsnitt)

==Steinkors i Norge==
I Norge er det på Vestlandet at kulturen med steinkors har fått en markert utløper. Fra Jæren til Møre har vi over 60 reiste steinkors. Her finner en både angliske og keltiske steinkors som er helt klare i sin form, men de fleste er mer grovhogde og minner mest om det latinske. Denne konsentrasjonen av reiste steinkors er spesiell, ikke bare i Norge, men på hele det europeiske fastland. Med unntak av enkelte senmiddeladerkors finner en slike verken i Sverige, Danmark, Tyskland eller Frankrike. Vi finner riktignok noen keltiske steinkors i deler av Tyskland, sørvestre Frankrike og nordlige Spania. Sverige har en svak høykorstradisjon og noen få på [[Gotland]] og [[Öland]]. I Danmark finnes det noen få steinkors på Vest- og Nord-[[Jylland]].

Keltiske høykors finnes i [[Loen]], [[Eivindvik]], og [[Etne]]. På kirkegården i [[Innvik]] finnes også et steinkors. Det er en likstein av kleber som har et keltisk solkors i relieff.

Av de om lag 60 steinkorsene på Vestlandet, er det bare halvparten igjen. I Rogaland står sju igjen på originalt sted, to er flyttet til [[Stavanger museum]], et fragment oppbevares hos [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum]] i Stavanger, et kors er flyttet inn i [[Hundvåg kirke]] i Stavanger, to fragmenter er oppbevart hos [[Universitetsmuseet i Bergen]], mens et høykors står ved [[Fantoft stavkirke]] i Bergen. Alle disse er av anglisk type<ref>{{Kilde www|url=https://norge.sandalsand.net/middelalderske-steinkors-i-rogaland/|tittel=Middelalderske steinkors i Rogaland|besøksdato=2021-02-23|dato=2015-04-13|språk=nb-NO|verk=Sandalsand Norge}}</ref>.

===Bruk===
Mange kors er knyttet opp mot gamle gravhauger. Tradisjoner kan tyde på at noen høykors opprinnelig har stått på norrøne gravhauger. Ca. 40 av de korsmerkede steiner og steinkors synes opprinnelig å ha stått på hedenske gravplasser, og ca. 45 har hatt forbindelse med tidlige kirkegårder. Høykors som er plassert på gravhaug kan være satt inn i stedet for den norrøne bautasteinen.

Steinkors som står i forbindelse med norrøn gravhaug kan høre til i den senere del av misjonstiden på Vestlandet, før de første kirkegårdene ble vigslet på de steder der korsene var. De forteller om at slektene det gjelder, definitivt er gått over til kristendommen, men ennå ikke er underlagt den kristne gravskikk i vigslet jord. Stormenn i området er antagelig de som har sørget for at korset ble reist.

===Korsets form===
Det som skiller de keltiske høykorsene i Norge fra det latinske korset er de fire runde armhulene og eventuelt et sirkelrundt hull i krysset. Selv om vi bare har fem kors med klar, keltisk form, har seks av de norske høykorsene et rundt hull midt i korsarmenes kryss, mens mange britiske korsene har en sirkelrund forhøyning eller fordypning i stedet. Kanskje man her finner forklaringen på det runde hullet inn de norske korsene.