Redigerer Steineik (avsnitt)

== Beskrivelse ==
Steineik er et mellomstort, tørketolerant tre som kan bli opp mot 20−27 meter høyt.
Det har mørkfarget [[bark]] og læraktige, eviggrønne [[blad]]er.  Barken er først matt og gråbrun med et lysebrunt hårlag. Senere blir den mørkebrun og glatt, og på gamle grener og stammer er den nesten sort og oppsprekket i små fine firkanter. [[Knopp (plantedel)|Knoppene]] er spredtstilte, lysebrune og usedvanlig små. 

Bladene sitter på treet i vanligvis 1−2 år og blir deretter erstattet av nye. De er stive og enten gulaktige eller sølvhvite ved løvsprettingen, men kort tid senere blir oversiden blank og mørkegrønn mens undersiden blir beigefarget (svak hvitgrå farge) og tett behåret med korte hår. [[Bladform]]en er svært variabel, og avhengig av treets alder og vekstforhold;<ref name="flora">{{Kilde bok| forfatter=Weber, Hans Christian | utgivelsesår=2006 | artikkel= | tittel=Flora of the Maltese Islands | utgivelsessted= | forlag=Margraf Publishers | side=184 | isbn=82-573-0948-6 | url=}}</ref> voksenformen har hele blader med oftest jevne [[bladkant]]er og med en lengde og bredde på henholdsvis 4−8 cm og 1−3 cm, mens bladene som sitter på de nedre grenene på yngre trær ofte er større (opp til 10 cm lange) og har tannede og til en viss grad taggete kanter. Sistnevnte bladegenskap er trolig en tilpasning for beskyttelse mot beitedyr. Bladene hos steineik kan være alt fra lansettformede til ovale. De store bladene nederst på treet ligner på bladene hos den meget vanlige [[kristtorn]]en (''Ilex aquifolium''), som strengt tatt ikke er en eikeart. Det klassiske [[latin]]ske artsnavnet for steineik er ''ilex'', og kristtornens påfallende likhet med unge steineiketrær har gjort at [[kristtornslekten]] også har fått navnet ''Ilex''.  

[[Blomstring]]en finner sted forholdsvis tidlig på året, i april og mai, og gir rent hunnlige og rent hannlige [[rakle]]r med reduserte [[blomst]]er. [[Frukt]]ene er (eike)nøtter som er halvveis dekket av fine, hårete og lysebrune skall. Eikenøttene modnes om høsten samme år som blomstringen, etter rundt seks måneder. De inneholder forøvrig store mengder av syren [[tannin]], som spesielt enkelte dyr som for eksempel [[hund]] og [[hest]] er meget følsomme overfor. I høy dose kan den ha en dødelig virkning på disse dyrene. 

[[Rot (plantedel)|Rotsystemet]] er kraftig med en dyptgående [[pælerot]] og store siderøtter som rekker langt rundt trestammen. Treet danner [[mykorrhiza]] med flere arter av [[Ekte trøfler|trøffelsopp]]. Den årlige tilveksten av steineik er cirka 25 x 20 cm (høyde x bredde). Det tar 3−5 år fra frøet såes til treet bærer nøtter.  
[[Fil:Alzina 01.jpg|miniatyr|Steineik trives godt i varme, kystnære og forholdsvis høytliggende strøk, som her på fjellet [[Montserrat (fjell)|Montserrat]] i Spania]]
=== Underarter ===
Det finnes to [[underart]]er av steineik: 
* ''Quercus ilex ilex''. Denne underarten er viltvoksende i den nordlige og østlige delen av artens utbredelsesområde, det vil si fra den nordlige delen av [[Den iberiske halvøya]] og [[Frankrike]] østover til [[Hellas]] og [[Tyrkia]]. Bladene er smale. Eikenøttene er 2 cm lange og har en bitter smak. 
* ''Quercus ilex rotundifolia'' (syn. ''Q.&nbsp;rotundifolia'', ''Q.&nbsp;ballota''). Denne underarten vokser naturlig i den sørvestlige delen av artens utbredelsesområde, det vil si i det sørvestlige Frankrike, [[Andorra]], den sentrale og sørlige delen av Den iberiske halvøya og i det [[Nordvest-Afrika|nordvestlige Afrika]]. Bladene hos denne underarten er bredere. Eikenøttene er 2,5 cm lange, spiselige og velsmakende, samt mangler den vanlige bitre smaken.