Redigerer Stein Herdisson (avsnitt)

== Steins kvad ==
=== ''Nizarvísur'' og ''Ulfsflokkr'' ===
Stein deltok i Harald Hardrådes hær i [[slaget ved Niså]] i [[1062]] og kvedet kvadene ''Nizarvisur'' («Niså-viser») og ''Ulfsflokkr'' fra dette slaget. Førstnevnte handler om slaget og forberedelsene til dette, mens Ulfsflokken handler om Ulf stallar.<ref>Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson.</ref> ''Nizarvisur'' er gjengitt av [[Snorre Sturlason]] i ''[[Harald Hardrådes saga]]'':<ref>Sturlasson, Snorre: ''Snorres kongesagaer'', Oslo 1979. Side 191-192</ref> Kvadene er også gjengitt i ''[[Fagerskinna]]''.<ref>Fagerskinna, kap. 57</ref>

:''Med sverd ved side kongsmenn''<br />
:''til kamp ved Halland rodde.''<br />
:''Fra heite sår fikk blodet''<br />
:''fosse ut i sjøen.''<br />

=== ''Olavsdråpa'' ===
Stein diktet også ''Olavsdråpa'' om kong Olav Kyrre. Kvadet omhandler hendelsene i England i 1066, Olavs konflikt med danekongen [[Svein Estridsson]], og deretter kongens fredelige styre og gode egenskaper.<ref>Finnur Jónsson (1920): Steinn Herdísarson.</ref> Noen strofer av dette kvadet er gjengitt i ''[[Morkinskinna]]''<ref>Morkinskinna, kap. 53</ref>, i ''[[Olav Kyrres saga]]''<ref>Snorre: Olav Kyrres saga, kap. 1</ref> og i ''Fagerskinna'':<ref>Fagerskinna, kapittel 79. Kvadet i brødteksten er sitert fra Fagerskinna, bokmål oversettelse 2007.</ref> 

:''Den svedsterke trønderkongen''<br />
:''vil frede alle sine land''<br />
:''ved største klokskap''<br />
:''Folket liker vel at''<br />
:''anglenes motstander''<br />
:''fast tvinger sine undersåtter til fred.''<br />
:''Olav, født under solen.''<br />

Den siste linjen i kvadet tilhører omkvedet. Dette kvadet er ei [[dråpa]], et kvad som har omkved eller stev, i motsetning til en ''flokk''. Dråpa ble regnet for den gjeveste typen kvad.<ref>[[Harald Beyer]], Norsk litteraturhistorie, Oslo 1963, s 34</ref>

Et par andre fragementerte vers av ham er også kjent ved at de er sitert i blant annet i ''[[Skaldskaparmål]]''.

=== ''Rekstefja'' ===
Muligens er Stein Herdisson også skalden for dråpa ''[[Rekstefja]]'' til ære for kong Olav Tryggvason. Det er ett av de ytterst får islandske dråper som blitt fullstendig bevart for ettertiden. Opphavet er derimot omdiskutert blant forskerne. En del hevder at ''Rekstefja'' er blitt diktet av en helt ukjent skald ved navn Hallar-Stein rundt år 1200, altså langt senere. Om Stein er Hallar-Stein er en antagelse er tilnavnet kom ettersom han levde så lenge blant hirdmennene i den norske kongshallen. En annen teori, fremmet av de som støtter teorien om den ukjente skalden, er at navnet stammer fra gårdsnavnet Höll i Þverárhlíð ved [[Borgarfjord]]en på [[Island]].<ref>Ross, Margaret Clunies: ''Old Icelandic Literature and Society''. 2000. Cambridge University Press. Side 105.</ref>