Redigerer Steile og hjul (avsnitt)

== Henrettelsen ==
[[Fil:Lamanie kolem L 001xx.jpg|thumb|left|Etter lang tid, da alle bein og ledd omsider var knust, ble hjulet med forbryteren festet til enden av en stegle, som så ble reist opp slik at han lå godt synlig til spott og spe. Gjerne mens offeret fortsatt levde.{{Byline|''Petit Larousse'', 1912|type=Tegning}}]]
Alt etter forbrytelsens alvorlighetsgrad kunne henrettelsen ta fra noen timer til flere dager. Bødlene var vanligvis øvd i å knuse bein og ledd, uten å ta livet av offeret.<ref name="Skeie">{{Kilde bok|forfatter=Tore Skeie|forlag=Spartacus|år=2009|sted=Oslo|side=13-16|tittel=Alv Erlingsson; fortellingen om en adelsmanns undergang |isbn=9788243004788}}</ref>

«Steile og hjul» foregikk vanligvis på den måten at offeret ble festet til et tungt vognhjul ved at armene ble flettet inn i hjuleikene, og håndleddene og anklene deretter bundet sammen, slik at offeret ikke kunne røre seg. Deretter tok bøddelen til å knuse samtlige ledd, ett etter ett. Det var viktig at offeret var ved bevissthet så lenge som mulig.<ref name="Skeie" />

Når alle led omsider var knust, ble hjulet festet i enden av en steile (stolpe) som ble reist opp, slik at hjulet lå horisontalt på stolpen med offeret godt synlig til spott og spe, kanskje ennå i live. Han kunne dø av blodtapet i løpet av timer, men kunne også være i live i flere dager før døden inntraff, kanskje av fett[[emboli]]syndrom (lungeødem forårsaket av fett og [[beinmarg]] som går via venene inn i høyre hjertekammer og videre inn i lungekretsløpet).<ref name="Radbrekking" />
{{Sitat|''Ursprungligen ingick det i straffet, att förbrytaren skulle ännu lefvande fästas på hjulet (ofta förblef han i detta tillstånd flera dagar vid lif)''|Rådbråkning, ''Nordisk Familjebok,'' Sverige 1916<ref name="Rådbråkning i Nordisk familjebok" />)}}

Noen ganger fikk offeret «nådestøtet» for å få slutt på pinen, enten ved at bøddelen tok slegga og slo av all kraft mot offerets hjerte, eller med et sverdhugg.<ref name="Radbrekking" />
I noen tilfeller fikk offeret knust sine ledd og knokler med støt fra et tungt vognhjul som ble sluppet ned på offeret.<ref name="Stoa">{{Kilde bok|forfatter=Nils Johan Stoa|tittel=I hine hårde dage; gamle norske kriminalhistorier|år=2008|forlag=Cappelen|sted=Oslo|isbn=8202282810}}</ref> Selve opphengingen, «steilingen», var en [[skamstraff]] som skulle [[ydmykelse|ydmyke]] den dømte offentlig og sverte vedkommendes ettermæle. Sammen med den ekstreme torturen skulle dette også virke avskrekkende på andre og dermed forhindre nye forbrytelser. «Steile og hjul» ble brukt som straff ved [[ran|landeveisrøveri]],<ref name="SteileHjul">{{Kilde www|url=http://www.ondskap.org/subpage4.html|utgiver=www.Ondskap.org|forfatter=Torgrim Sørnes|tittel=Steile og hjul|besøksdato=1. juli 2012}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> [[mord]], brutale [[ran (kriminalitet)|ran]] og andre alvorlige forbrytelser.<ref name="snl hjul - jus">[http://snl.no/hjul/jus Oppslagsordet «hjul - jus» i ''Store norske leksikon'']</ref>

=== Alv Erlingssons henrettelse ===
Den norske adelsmann, [[jarl]]en [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson]], ble dømt til «steile og hjul» i 1290 som straff for «[[sjørøveri]]» (plyndring av Danmarks kystbyer under krigen mellom Norge og Danmark) i [[Helsingborg]] som den gang var en dansk by på kysten av [[Skåne]]:<ref name="Skeie" />
{{Sitat|''På [[skafott]]et ventet bøddelen ved siden av et stort kjerrehjul som var plassert godt synlig. Etter at Alv var blitt ført opp dit og sto ved siden av hjulet, begynte seremonien. En av kongens lokale representanter sa noen ord. Noe om kongens og Guds rettferdighet og om den dømtes forbrytelser. Alvs klær ble skåret av ham, slik at han sto naken foran folkemengden. Armene ble flettet inn mellom eikene i hjulet, horisontalt ut fra kroppen. Håndleddene og anklene ble bundet fast, slik at han ikke kunne bevege seg.''[...]''Med en stålforsterket kølle som redskap begynte bøddelen systematisk og tålmodig å knuse leddene i Alvs kropp. Ett etter ett. Dersom Alv besvimte, ventet han til han våknet. Så brakk han neste ledd...''|Tore Skeie, ''Alv Erlingsson; fortellingen om en adelsmanns undergang''<ref name="Skeie" />}}

Alvs lik ble liggende på steile og hjul i to år før det ble tatt ned og bragt hjem til Norge og gravlagt. 

=== Johann Friedrich Struensees henrettelse ===
I [[København]] i [[1772]] ble [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]s tyske livlege [[Johann Friedrich Struensee]] og grev [[Enevold Brandt]] dømt til døden for [[majestetsfornærmelse]] halshugget, partert og hengt opp på steile og hjul til skrekk og advarsel.<ref>Norgeshistorie.no, [[Mona Ringvej]]: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1225-struensees-flort-med-det-opplyste-eneveldet.html «Struensees flørt med det opplyste eneveldet – og henrettelsen som fulgte»]. Hentet 8. des. 2016</ref> Kong Christian var sinnssyk, og Struensee som var kritisk til [[enevelde]]t, greide etter hvert å overstyre kongen og regjere i hans sted. Struensee gjennomførte en rekke [[reform]]er, blant annet [[trykkefrihet]], forbud mot [[tortur]] og avskaffelse av [[dødsstraff]] for tyveri. Han og Brandt ble [[halshugging|halshogd]] [[Fælledparken|Østerfælled]] 28. april 1772. Enevold Brandt var den første, han fikk hogd av sin høyre hånd og deretter hodet mens vennen så på. Deretter ble Struensee behandlet likedan, kjønnsdelene skåret av og vist frem. De døde ble delt i fire, og hodene satt på stake. Så ble alt kjørt til [[Fælledparken|Vesterfælled]] og lå der i årevis. Rundt 30.000 hadde møtt frem - nesten halvparten av Københavns befolkning<ref>Feldbæk, Ole; Olden-Jørgensen, Sebastian: «J.F. Struensee» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 29. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/J.F._Struensee]</ref> - men mange angret seg, for den gammeldagse parteringen virket voldsom i samtiden ([[opplysningstiden]]). Metoden beskrives også i [[Christian V av Danmark og Norge|Christian 5]]s [[Norske lov]] av [[1687]],<ref name="snl hjul - jus" /> og i det militære var den i bruk i Danmark til ut på 1720-tallet.<ref>Jørgensen, Jens Ulf: «radbrækning» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 29. november 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/radbr%C3%A6kning]</ref>

=== Partert levende ===
I særdeles alvorlige tilfeller kunne de dømte også bli levende partert mens de var bundet fast til hjulet. I [[Absalon Pedersson Beyer]]s ''Bergens Capitelbok'' skildrer han flere skrekkscener fra [[rettersted]]et på [[Nordnes]] i Bergen. I juni 1615 ble forbryteren Niels Hemmingsøn lagt på steile og hjul og partert levende. 16. april 1632 ble en annen mann, ved navn Henrik, lagt på hjul og partert levende for å ha drept fem mennesker.<ref name="Hodne">{{Kilde bok|forfatter=Ørnulf Hodne|tittel=Mystiske steder i Norge|forlag=Cappelen|år=2000|side= 125-126|sted=oslo|isbn=8202195853}}</ref>