Redigerer Stavne–Leangenbanen (avsnitt)

== Historikk ==
Tyskerne fant imidlertid ut at det ville ta lang tid å bygge tunnelen, på grunn av vanskelige grunnforhold. De begynte derfor å bygge en parallellstrekning i tillegg. Denne skulle gå fra [[Skansen stasjon]] og gjennom [[Sandgata]] og [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]], før den skulle krysse Nidelva over [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke Bru]] og gå videre opp [[Innherredsveien]], før den skulle nå Meråkerbanen ved [[Lademoen stoppested]]. Strekningen ble kalt «tilbaketoget» på folkemunne.<ref name=nsb1972 /> Da krigen var slutt var imidlertid ingen av de to strekningene ferdig. Sporet fra Sandgata hadde bare nådd [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]].<ref name="aspenberg">[[#Aspenberg1994|Aspenberg  (1994) s. 299–300]]</ref> Høsten 1945 startet byggingen av Tyholttunnelen, og gjennomslaget kom ikke før vinteren 1950.<ref name=nsb1972 /> 

[[Norges Statsbaner|NSB]] ønsket utover 1950-årene å fullføre byggingen. Banen ble offisielt åpnet [[1. juni]] [[1957]] og trafikken på banen startet dagen etter. Til å begynne med ble den bare brukt til godstrafikk, men ble sporadisk benyttet av persontog, spesielt når det var vedlikeholdsarbeider på Dovrebanen og Meråkerbanen mellom Marienborg og Leangen.<ref name=aspenberg /> Banen fikk installert [[Automatic Train Control|CTC]] 11. januar 1976. Lerkendal stasjon ble åpnet 1. desember 1988,<ref name=bjerke /> og har blitt trafikkert av lokaltog på [[Trønderbanen]] siden 1993. Toget går mellom Marienborg og Lerkendal og fortsetter videre til [[Steinkjer]].<ref name=aspenberg /> eierskapet til banen ble overtatt av Jernbaneverket fra 1. desember 1996.<ref name=railstat /> [[Marienborg holdeplass]] åpnet i 1999,<ref name=marienborg /> og mellom 2001 og 2014, hadde alle lokaltog til og fra [[Steinkjer]], Lerkendal stasjon som sitt endestopp.<ref name="new">{{Kilde avis |tittel= Forbedret tilbud på lokalflytoget |etternavn= Solem |fornavn= Erlend |avis=[[Adresseavisen]] |dato=2000-07-25 | side = 19 }}</ref> 

Banen gjennom Tyholttunnelen brukes tidvis til å snu retning på jernbanemateriell da strekningen Leangen–Trondheim S–Marienborg–Lerkendal–Leangen danner en sammenhengende sløyfe. [[SJ Norge|SJ NORD]] bruker denne muligheten daglig til å endesnu diesellok for Nordlandsbanen. Diesellokomotivene kan også snu på svingskiven som ble montert på Marienborg jernbaneverksted 2021/2022, istedenfor å snu de ved bruk av Stavne-Leangenbanen om de ikke står montert sammen med en eller flere jernbanevogner. Banen var opprinnelig planlagt elekrifisert i perioden 2017–2018<ref>{{Kilde www |tittel = Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres |url = http://www.jernbaneverket.no/contentassets/393d8dd997a84a998b9609b97237f953/brosjyre-elektrifisering-i-trondelag.pdf |forlag = Jernbaneverket |format = [[PDF]] |besøksdato = 2016-07-18 |dato = 2016-01-28 }}</ref>, men ble forskjøvet på grunn av manglende statlige bevilgninger. I 2022 startet arbeidet med elektrifiseres av Stavne–Leangenbanen med planlagt ferdigstillelse i desember 2023,<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/contentassets/cae488f3b167416b816dd517b870ea37/informasjonsmote-stave-leangen_090322.pdf|tittel=Elektrifisering av Stavne-Leangenbanen|besøksdato=2022-8-28|dato=2022-3-9|forlag=[[Bane NOR]]|arkiv-dato=2022-08-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220828100231/https://www.banenor.no/contentassets/cae488f3b167416b816dd517b870ea37/informasjonsmote-stave-leangen_090322.pdf|url-status=yes}}</ref> seinere utsatt til 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/elektrifisering-av-tronder-og-merakerbanen/|tittel=Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2024-11-09|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref> Strøm ble satt på 24. januar 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/elektrifisering-av-tronder-og-merakerbanen/2025/stromsetting/|tittel=Strømsetting av Trønder- og Meråkerbanen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2025-02-03|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref>