Redigerer Stavern (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Stavern church.jpg|thumb|[[Stavern kirke]] ble bygd som Norges første garnisonskirke i [[1756]].]]
Stavern har trolig vært havn og ankerplass siden oldtiden. Navnet er funnet i den [[norrønt (språk)|norrøne]] formen «Staferni» i skriftlige kilder fra [[12. århundre|1100-tallet]]. «Staferni» kommer av ''stafr'', det vil si «stav», og ''erni'' som har usikker betydning. Fra [[13. århundre|1200-tallet]] ble Stavern beskrevet som et fiskersted med god havn. Senere fikk stedet [[losstasjon]] og utviklet handel og stor skipstrafikk. Stedet fikk ytterligere betydning da [[Ulrik Fredrik Gyldenløve]] bygde befestningene på [[Staverns Fort|Citadelløya]] på 1600-tallet og flåtestasjonen og [[galei]]verftet for [[marine]]n  ble flyttet fra [[Lagmannsholmen]] i [[Kristiansand]] til Stavern omkring 1758.

Både det gamle stedsnavnet og dagens navn er Stavern, men fra [[1799]] til [[1930]] hadde hele området samme navn som [[orlog]]sstasjonen, nemlig Fredriksvern. Stavern var for øvrig det siste stedet i Norge som fikk status som [[kjøpstad]]. Det skjedde i [[1943]] og ble bekreftet av Kongen i statsråd etter krigen. Stavern mistet sin bystatus etter at storkommunen Larvik ble dannet av de tidligere kommunene [[Hedrum]], [[Tjølling]], [[Brunlanes]], [[Larvik]] by og Stavern, men tok denne igjen etter initiativ av [[Hallstein Bast]] ved at sognepresten leste opp en erklæring forfattet av Bast på Stavern torg i 1996: «Stavern fungerer som en by, oppfattes som en by og skal fra nå av også betegnes som en by.»

Denne formuleringen dannet mønster for andre byerklæringer, bl.a. [[Honningsvåg]] som tok bystatus noen måneder etter. I ettertid ble det sådd tvil om statusen var offisielt registrert. Et enstemmig kommunestyre i Larvik kommune ryddet all tvil av veien ved å vedta bystatus for Stavern etter forslag fra Bast 8. desember 2010.

Byens eldste deler har mange fredede bygninger, blant annet Gisken og [[Herman Wildenvey]]s hjem, [[Hergisheim]].