Redigerer Stavelot (avsnitt)

== Historie ==
Byen vokste opp rundet klosteret Stavelot som ble grunnlagt en gang rundt år [[650]] av den legendariske sankt [[Remaclus]] i en eldre [[Romerriket|romersk]] [[villa]]. Villaens landområder dannet grenseområdet mellom [[bispedømmet Köln]] og [[Tongeren]]. Klosteret ble verdsliggjort og revet ned i løpet av [[den franske revolusjon]]. Av kirken er vestendens inngang som gjenstår som et frittstående tårn. To klosterganger, et verdslig og et for munkene, har blitt bevart som en gårdsplass hvor også museet for fyrstedømme Stavelot-Malmedy blir huset. Det er også museum for dikteren [[Guillaume Apollinaire]] som lenge bodde i byen. Grunnmuren til klosterkirken står fortsatt som et fottrykk med baser for søylene og veggene slik at besøkende kan visualisere størrelsen på det [[Romansk kunst|romanske]] klosteret.

Stavelot var setet til fyrstedømme Stavelot-Malmedy, en liten uavhengig region i [[det tysk-romerske rike]]t, styrt av abbedene av Stavelot. Fyrstedømmet ble oppløst i [[1794]] i løpet av den franske revolusjon. Ved [[wienerkongressen]] i [[1815]] ble Stavelot gitt til [[Kongeriket Nederlandene]] mens [[Malmédy]] gikk den motsatte vegen til [[Preussen|prøyssiske]] [[Rhinland]] i [[1815]]. I [[1830]] ble Stavelot en del av Belgia, og i [[1919]] fulgte Malmédy etter og ble en del av belgisk område.

Det viktigste byggetiden ved klosteret i Stavelot skjedde under styret til abbed Poppon, den andre grunnleggeren av klosteret som revitaliserte sankt Remaclus’ kult og døde i [[1048]]. Hans egen kult, som begynte umiddelbart<ref>Hans helgenbiografi, ''Vita Popponis'', som i detaljer beskriver de mirakler som skjedde i hans navn hevder at Stavelot kan glede seg over å ha helgen slik Tours gledet seg over dets sankt [[Martin av Tours|Martin]].</ref>, og fokuserer på hans hvilested i krypten. Thietmar var lekmanspatronen som samlet tømmermann og steinmurere for å bygge klosterkirken.<ref>''Vita Popponis'', ch.</ref> Kirken hadde tosidig hensikt som klosterkirke og som en pilegrimskirke fram til revolusjonen. Dens ærefryktinngytende porttårn ble ombygd i [[1534]], men det eneste som er igjen er første etasje, men resten av kirken er blitt utgravd og vist i sitt fundament som nevnt over.

[[Fil:BlancsMoussisProcession.jpg|thumb|''Blancs-Moussis'' i ''Carnaval de la Laetare'' for 2006.]]
På midten av [[1100-tallet]] støttet fyrstedømmet en gruppe gullsmeder og metallarbeidere som skapte ''champlevé''-emaljer, blant dem står navnet Godefroid de Claire. Abbed [[Wibald av Stavelot|Wibald]] som styrte i [[1130]]&ndash;[[1158]] var en av de største patronene av kunsten på 1100-tallet. I løpet av hans styre, omtrent 1156, ble ''Stavelot-triptyken'' laget med forgylt [[kobber]] og [[emalje]]r. Klosteret eide to fragementer av [[Det sanne kors]] som ble oppbevart i den tredelte altertavlen. Innbindingen av Stavelot-bibelen, og de bevarte levningene fra alterveggen ved Stavelot er et av de kunstneriske høydepunktene i [[middelalderen]].

Mot slutten av [[den andre verdenskrigen]], i løpet av [[Ardenneroffensiven]], ble det utkjempet harde kamper i byen. Mellom den 18. og den [[20. desember]] [[1944]] drepte den tyske [[Kampfgruppe Peiper]] mer enn 100 sivile, inkludert kvinner og svært unge barn, i Stavelot og fra områdene rundt. For dette og andre massakrerer, blant annet av [[USA|amerikanske]] krigsfanger, ble Peiper og noen av hans menn stilt for krigsrett for krigsforbrytelser.