Redigerer Stavanger domkirkes krypt (avsnitt)

== Middelalderen 1100-1537==
[[Fil:Portal krypt domkirken.jpg|thumb|Portalen til krypten i Stavanger domkirke. {{byline| Arne Kvitrud, 2012}}]]
Ved graving i krypten i 1867 ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av [[gull]].<ref>Stavangeren 17.4.1867: "Stavanger den 17de April. Ved Udgravningen af Stavanger Domkirkes kor er nylig bleven funden en med indfattede Diamanter og rige Ornamenter emaljert Fingerring, en tredobbel spiralring og et Par Remknappe, Alt af Guld, samt et flettet Silkebaand med i Enderne anbragte Dubber af emaljert Guld. Den emaljerede Fingerring der antages at være et par hundrede Aar gammel vil blive tilstillet det Oldnorske Musæum i Kristiania til Indløsning. Hentet fra http://www.kvitrud.no/2020-04-08%20Gravinger%20i%20og%20ved%20domkirken.pdf {{Wayback|url=http://www.kvitrud.no/2020-04-08%20Gravinger%20i%20og%20ved%20domkirken.pdf |date=20200921052213 }}</ref> Spiralringer var mest i bruk i [[vikingtid]] og tidligere.

Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80&nbsp;cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn flere av gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av.<ref name="Rolfsen, 1968">Rolfsen, 1968.</ref> De nyeste C-14-dateringene av kullaget viser de at laget trolig er fra en gang i perioden 800-950.<ref>Sandvik, 2006, Denham med flere, 2013 og van der Sluis med flere, 2016. Deres data er analysert videre med programmet OxCal (2020) og sammenholdt statistisk av Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Lokalhistorisk årbok for Stavanger, 2020.</ref> Stolpehullene var under kullaget, og var derfor eldre.<ref name="Rolfsen, 1968"/> [[Skjelett]]ene ble blandet sammen med andre skjeletter på Anatomisk institutt. Dateringene som er foretatt på skjeletter som en trodde kom fra domkirken, kan en ikke lengre være sikre på er fra domkirken.<ref>Denham med flere, 2013 og van der Sluis med flere, 2016.</ref>

Krypter ble brukt til begravelser av helgener og er vanligst i [[romansk arkitektur]]. Ordet krypt var fra gammelt et rom for kirkelige handlinger og betydde ikke gravkjeller. [[Gerhard Fischer]] mente i 1964 at det (romanske) koret ble påbegynt først og at en så bygget seg vestover i en [[romansk arkitektur|romansk]] stil, sannsynligvis under ledelse av en byggmester fra [[England]]. Fischer mente at fram til brannen i 1272, hadde kirken et rektangulært romansk kor med sidelengder på 11,5&nbsp;m. Han fastslo det fra undersøkelsene av fundamentrester under koret.<ref>Fischer, 1964, side 64.</ref>

Fischer argumenterte for at kjelleren under dagens [[Gotisk arkitektur|gotiske]] koret var en "underkirke" eller krypt. Han viste til at det var store gotiske vinduer som ga godt lys inn i kjelleren, spesielt vinduet i nord ga godt lys til alteret. Vinduene hadde vært unødvendige dersom kjelleren ikke hadde vært brukt til kirkelige formål.<ref>Gerhard Fischer: Krypten i Stavanger domkirke, 10.2.1968, side 4.</ref> Etter utgravingen i 1968 mente Perry Rolfsen at det ikke var noen tegn til at det hadde vært noe alter der, og mente at kjelleren ikke hadde vært brukt som krypt.<ref name="Rolfsen, 1968"/> [[Odmund Møllerop]] var av samme oppfatning.<ref name="ReferenceA">Arbeidsutvalget for domkirkens krypt, Referat fra møte mandag 2o. januar 1969.</ref> [[Stephan Tschudi Madsen]] mente at selv om intet kan bevises, må all sannsynlighet tale for at kjelleren har hatt en annen funksjon i middelalderen enn gravkjeller.<ref name="ReferenceA"/>

I 1712 fortalte islendingen [[Arni Magnusson]] at det fra kjelleren i Domkirken gikk det en murt underjordisk gang til [[Bispekapellet|Munkekirken]], men den var i dårlig forfatning.<ref>Arni Magnussons reisenotater 1712, [[Nasjonalbiblioteket|Nasjonalbiblioteket i Oslo]], Ms 4<sup>0</sup> 586:6.</ref> En eldre dame i Rosenkildefamilien fortalte også at hun i sin barndom hadde vært i gangen (på slutten av 1700-tallet?). En har ikke funnet gangen igjen.<ref>Byarkivet i Stavanger, PA 110 [[Andreas Emil Erichsen]], boks 23, side 19.</ref>