Redigerer Stavanger domkirke (avsnitt)

== Historie ==

===Byggestarten===
Under [[krypt]]en i Domkirken er det funnet trekullag fra en konstruksjon som er datert til perioden 800-950. De er tolket som en brent vedstabel.<ref>Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret, Viking, 2022.</ref>

Det er også funnet skjeletter som trolig er fra fra 1000-tallet. Dette indikerer at det kan ha vært en kirke i nærheten, før dagens domkirke, men det kan også bare ha vært en kirkegård. Vi vet ikke om det har vært en kirker der, hvor den i så fall sto eller hvor stor den var.<ref>Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret, Viking, 2022.</ref> Kirkegården dekket den østligste delen av dagens kirkekor.<ref>Arne Kvitrud: Domkirkehøyden på 1000-tallet, Stavanger Museums årbok 2020, utgitt 2021. Det er også to bein fra skjeletter som er datert til [[Vikingtiden|vikingtid]], men siden det har vært en sammenblanding av bein fra ulike steder, er det tvilsomt om disse er fra Domkirken.</ref> <ref>Perry Rolfsen: Stavanger domkirke – en arkeologisk utgravning under koret, Viking, 2022.</ref>
   
I løpet av 1000-tallet var bispedømmer opprettet i [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]], [[Nidaros bispedømme|Nidaros]] og [[Oslo bispedømme|Oslo]]. Stavanger bispedømme kan ha blitt skilt ut fra Bjørgvin. Bispedømmet omfattet dagens Rogaland, Agder, Valdres og Hallingdal, men når det fikk denne utstrekningen er ukjent. Nøyaktig etableringsår for bispesetet er ikke kjent, men ut fra kilder kan det ha vært en gang mellom 1090-tallet (byggestart) og 1135 (biskop [[Reinald av Stavanger|Reinalds]] dødsår).<ref name=SENTRUM1>[[#SENTRUM|: B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; ''Stavanger Domkirke i sentrum'']] side 10ff.</ref> <ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref> <ref>[[Morkinskinna]] forteller om en Stavangerbiskop i forbindelse med et bryllup tidfestet til rundt 1128, men teksten er et nyere tillegg uten historisk bakgrunn.</ref> 

[[Fil:Norge fremstillet i Tegninger - no-nb digibok 2008112511001-141 cropped.jpg|thumb|«Stavanger», med Domkirken og Breiavatnet. Litografi etter maleri av [[Joachim Frich]], fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'', utgitt omkring 1848{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]

[[Gerhard Fischer]]s vurderinger av alderen på Domkirken i 1964 var i stor grad knyttet til [[Oluf Kolsrud]]s konklusjon om at bispesetet var fra omkring 1125.<ref>Kolsrud, 1925</ref> Fischer viser samtidig til at det er elementer i kirken som peker mot slutten av 1000-tallet. Mest presis er Fischer i det engelske sammendraget under omtalen av Domkirkens skip: ''The former suggest a period from about, or even prior to, 1100, and it may be questioned, whether an English master mason would have used "antiquated" details, if building operations were really started about 1125. It is a tempting theory, that before the bishopric was established, work was in progress on an earlier church.''<ref>Fischer, 1964 side 86.</ref>

[[Edward Christopher Hohler]] sammenliknet detaljer i Domkirken med andre kirker, og med det som grunnlag mente han at Domkirken ble påbegynt omkring 1105.<ref>Hohler, 1963-1964.</ref> Han mente også at det sto en eldre kirke på stedet, og at den nye kirken ble bygget rundt denne. Den eldste kirken sto i den sørvestre delen av skipet og ble ikke revet før den nye kirken begynte å bli ferdig. Teorien begrunnes med de mange skjevhetene i kirken – han mente skjevhetene skyldtes dårlig sikt på grunn av den gamle kirken. Ved å sammenlikne størrelsen med andre samtidige norske kirker mente han at den var bygget som en kirke til en biskop, samtidig vektlegger han at kirken må ha vært påbegynt før kirkens inntekter økte kraftig gjennom [[tiende]]n, og kirken fikk [[kannik|korbrødre]]. Tienden ble innført like etter 1111, da Sigurd Jorsalfare kom hjem fra sin reise til [[Det hellige land]].

[[Morten Stige]] skrev i 2013 at det er trekk ved skipet i Domkirken som muliggjør en byggestart allerede i siste tiår av 1000-tallet. .<ref>Morten Stige: Stavanger domkirke – den menneskelige katedralen. Stavangeren, nummer 3, 2013, side 55 og 64.</ref> [[Arne Kvitrud]] sluttet seg til denne dateringen i 2023, ment mente at dette bare var første byggetrinn i Domkirken. Andre byggetrinn var en gang i perioden 1125-1150, der skipet ble forlenget og vesttårnet ble bygd.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023</ref>

Tradisjonelt regner en 1125 som «oppstartsåret» for både Domkirken og bispesetet, men det er et tilfeldig valgt årstall. Flere forskere mener at kirken ble påbegynt før Stavanger ble bispesete. Ut fra vurderingene er det rimelig å anta at byggingen ble påbegynt på 1090-tallet og at kirken i sin eldste form (''den romanske kirken'') sto ferdig rundt 1150.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023</ref>

=== Klosterkirken ===
Mellom koret og kirkeskipet er korbueveggen. De engelske katedralene har ikke korbuevegger som det var i Domkirken helt til 1869. Derimot fins tilsvarende i klostre og en rekke mindre engelske kirker. Ytterst på korbueveggen var det en dør på hver side til lektoriet. Lektoriet var et galleri på korbueveggen mot menigheten. Det var en slags tidlig prekestol. Der kunne det være tekstlesing, prekener og kirkelige handlinger. Lektoriet ble i klosterkirker brukt av munkene ved prosesjoner på helligdager.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref> I tillegg er det flere skriftlige kilder som viser til at korprestene i Domkirken var knyttet til et kloster.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref>

[[Eldbjørg Haug]] mente at de første prestene i Domkirken levde i et fellesskap etter et sett leveregler, men at de på 1200-tallet skilte lag.  Kirken skilte normalt mellom prester som arbeidet for lekfolk, og prester som levde avskjermet i et kloster. Hun mente at prestene i Domkirken var [[Augustinerkorherrene|augustinerkorherrer]] og at de holdt til i [[Olavsklosteret i Stavanger|Olavsklosteret]].<ref>Eldbjørg Haug: Utstein kloster – og Klosterøys historie. Rennesøy: Stiftelsen Utstein kloster, 2005., side 119 og 121.</ref>

[[Arne Kvitrud]] mente også at korprestene i Domkirken var klosterprester, men at de fulgte reglene til [[benediktinerne]], og at domkirken var en klosterkatedral etter mønster fra omtrent halvparten av de engelske katedralene fra slutten av 1000-tallet. Det innebar også at de bodde i bygninger i tilknytning til Domkirken.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref>

=== Kirken i middelalderen ===
Arne Kvitrud mente at da kirken ble bispekirke ble kirkeskipet forlenget vestover og det ble bygd et tårn i vestpartiet (vesttårnet).  Dette var trolig en gang i perioden 1125-1135.<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? utgitt i Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023.</ref> Kong Sverres sysselmann [[Einar Kongsmåg]] tok ca. 1205 tilflukt i vesttårnet, da [[baglerne]] overfalt byen. Han ble drept, etter først å ha blitt lovt fritt leide om han kom ut. [[St. Svithuns skrin|Sankt Svithuns skrin]], som ble brukt til å oppbevare relikviet etter [[Svithun av Winchester|Sankt Svithun]], er omtalt første gang i forbindelse med dette bagleroverfallet.<ref name=SENTRUM1/>

Et [[domkapitel]] knyttet til Domkirken er nevnt i kilder første gang i 1236. Domkapitelet skulle gi råd til biskopen og fikk etter hvert også ansvar for å utnevne nye biskoper. Om domkirken var en klosterkatedral, kan ordet domkapitel ha vært brukt som et synonym til konvent - som var det tilsvarende ordet for prestefelleskapet i ey kloster. Medlemmene av domkapitelet ble kalt [[kannik]]er eller ''korsbrødre'' fra 1300-tallet, fordi de hadde plass i kirkens kor.  Det nøyaktige antallet kanniker i Stavanger er ukjent, men kan ha variert mellom 4 og 14.<ref name=VAAG3>[[#VAAG|: Knut Helle; ''Stavanger fra våg til by'']] side 103.</ref>  Korbrødrene hadde en gård som ble omtalt som ''Brødregården'' eller ''Kommunsgården''. Der var det  rom for felles måltider fra 1300-tallet. Denne lå i den sørlige delen av dagens Sparebankbygg.  

Bybrannen i 1271 eller 1272 la Domkirken i ruiner. Skadene på kirken var store. For å skaffe økonomiske midler til gjenreisningen ble fram til ca. 1300 utstedt en rekke [[avlatsbrev]].<ref name=HAUG4/>  Avlat kunne innvilges dersom en troende besøkte en kirke på festdagene til bestemte helgener og gjorde bot for sine synder, og avlatsbrevet kunne forsterkes ved også å betale til kirken. Under gjenreisningen rev en ned restene av koret og vesttårnet, og bygde i stedet et høygotisk kor med en lengde på over to tredjedeler av skipet. Gjenreisingen ble trolig fullført under biskop Arne (1277–1303).<ref name=SENTRUM1/> Korbueveggen og kirkeskipet var også brannskadet. Her valgte en i stedet å dekke til skadene med tykke lag av [[kalk]].<ref>Arne Kvitrud: Var Domkirken tilknyttet et kloster? Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2023</ref>

Kongsgård (med bispeborgen) er inntil Domkirken. Bispekapellet mellom Domkirken og Kongsgård ble antagelig oppført etter bybrannen, og fullført i 1290-årene.    

Det finnes ikke tegn på at Domkirken fungerte som viktig pilegrimsmål i middelalderen, verken i skrevne kilder eller i arkeologisk materiale.<ref name=HAUG4>{{Kilde artikkel| forfatter=Margareth Hana Buer| tittel=Helgener og botferdige i middelalderens Stavanger| publikasjon=Fra haug og heidni| utgivelsesår=2019| nummer=4| side=3-7}}</ref> 
Kultsenteret for den viktigste helgenen Sankt Svithun var alt vel etablert i England.  Det finnes heller ikke rapporter om mirakuløse hendelser knyttet til vernehelgener og relikivier.

===Reformasjonen===

Den siste biskopen i Stavanger før reformasjonen i 1537 var [[Hoskuld Hoskuldsson]].<ref name="DN" />  Han ble antagelig ført til Bergen og døde i fangenskap der. Biskoptittelen var formelt opphevet og erstattet med tittelen «superintendent», men den gamle tittelen ble likevel brukt videre. Stavanger ble i noen år lagt inn under Bergen bispedømme. Den første biskopen i Stavanger etter reformasjonen var [[Jon Guttormsen]].
 
Etter reformasjonen i 1537 kom det endringer i kirkeinteriørene. Lutheranismen brakte med seg nye impulser, også for kirkenes utforming og utsmykning. Nytt var prekestolen og tavler med bibeltekster. Ut gikk bilder, skulpturer og helgendyrking. Det er spekulert i om Domkirken plyndret, men det finnes ikke sikre kilder.<ref name=STAV11>[[#STAV|: H.Hamre, K.Helle; ''Stavanger bys historie I'']] s.245ff</ref> <ref name=VISTE>{{kilde bok |forfatter=Birger Lindanger|redaktør=Edgar Hovland og Hans Eyvind Næs|tittel=Fra Vistehola til Ekofisk.  Rogaland gjennom tidene |forlag=Universitetsforlaget|år=1987|utgivelsessted= Stavanger|bind=I|isbn=82-00-07844-2}}</ref><ref name=SENTRUM2>[[#SENTRUM|: B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; ''Stavanger Domkirke i sentrum'']] s.17</ref> <ref name=STAV11/>

Regnskapene for byggearbeidene på Domkirken i 1554-1556 gir et enestående innblikk i ombyggingen, der både taket, inngangspartiet, korgolvet og glassvinduer ble byttet ut eller endret. På tross av dette skrev superintendent (biskop) Jon Guttormsson til kongen allerede i 1557 at Domkirken faller snart ned, om den ikke får hjelp med det første. Han ville ha mer penger til kirken, og reiste også til København for å klage sin nød. I 1564 beskrev kong Frederik Domkirken som svært forfallen, og beordret geistligheten i bispedømmet til å betale en årlig avgift (”catedraticum”) til kirken for å holde den ved like.<ref>Arne Kvitrud: Restaureringen av Stavanger domkirke 1554-1556, Stavangeren, 2020 - https://byhistoriskforening.org/wp-content/uploads/2022/02/Stavangeren-2-2020-web.pdf.</ref>

=== Stavangerrenessansen ===
Se egen artikkel om [[Stavanger domkirkes pulpiturer]].

På i første halvdel av 1600-tallet la generell økonomisk framgang grunnlag for fornying av kirkeinteriøret. Mange utenlandske håndverkere slo seg ned og bidro med viktige impulser til domkirken. Sentralt sto håndverkerne [[Thomas Snekker]] og [[Lauritz Snekker]], sammen med malerne [[Peter Reimers]] og [[Gottfried Hendtzschel]]. Det er få spor etter denne såkalte [[Stavangerrenessansen]] i dagens domkirke.

I løpet av 1600-tallet fikk Domkirken ny [[prekestol]], orgel, stolrader, [[pulpitur]]er, lyskroner, glassmalerier, altersølv, klokker og messeklær, det meste gitt som gaver fra
byens borgere.

=== Sognekirke ===
I mai 1682 vedtok kongen å flytte bispesetet til Kristiansand, og i 1684 flyttet biskopen. Domkirken ble til en sognekirke og mistet inntektene som hadde fulgt med bispesetet. Stavanger fikk bispesetet igjen i 1925.  

På 1700-tallet var det mindre endringer i interiøret i kirken.<ref>Kielland, Thor B., Oluf Kolsrud, Anders Bugge og Doretea Platou: Stavanger domkirke : En historisk-arkeologisk utredning. Stavanger, 1933.</ref> Tidlig på 1700-tallet fikk kirken rødt teglsteinstak.<ref name=SENTRUM3>[[#SENTRUM|: B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; ''Stavanger Domkirke i sentrum'']] s.69</ref>

På 1600- og 1700-tallet var det populært blant de rike å legge graver under kirkegolvet, og en regner med at omkring 400 personer er gravlagt på denne måten. De aller rikeste fikk gravkammer i korkjelleren eller under vesttårnene. En rekke gravsteiner er bevarte. Skikken ble forbudt i 1805.<ref name=SENTRUM4>[[#SENTRUM|: B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; ''Stavanger Domkirke i sentrum'']] s.24</ref> <ref>Arne Kvitrud: Gravsteder inne i Stavanger domkirke, Stavanger, 2021 Stavanger, 2021 - http://kvitrud.no/2021%20Gravsteder%20i%20Domkirken.pdf</ref> <ref>Arne Kvitrud: Sammendrag av opplysninger om gravsteiner fra Stavanger domkirke med tilhørende kirkegård - http://www.kvitrud.no/2021%20Gravsteiner%20fra%20Stavanger%20domkirke.pdf</ref>

Domkirken var fra 1684 sognekirke for hele den daværende Stavanger by. I 1860 ble soknet delt, og Sankt Petri sokn opprettet. [[Sankt Petri kirke]] (Petrikirken) ble innviet i 1866.

=== Nyere tid ===
[[Fil:Stavanger domkirke 1865.jpg|thumb|Kirken fotografert fra sørvest i månedsskiftet juni-juli 1866{{byline|Hans P. Thykier}}]]
I perioden 1867-1874 gjennomgikk Domkirken et restaureringsarbeide under ledelse av arkitekt [[Conrad Fredrik von der Lippe]] (1833–1901). Lippe har i ettertid er blitt kritisert for å ha gjort for mange endringer.<ref name=SENTRUM5>[[#SENTRUM|: B.Wold Johnsen, M. Grimstvedt; ''Stavanger Domkirke i sentrum'']] s.26ff</ref>
Arbeidet endret [[Interiør|interiøret]] fullstendig og førte også til utvendige endringer. Mange detaljer fra 1600- og 1700-tallet ble fjernet, herunder stoler, gallerier, gravplater og kister. Det røde tegltaket ble erstattet med svart skifertak.  Deler av den hvite kalkpussen ble fjernet, og vegger både utvendig og innvendig ble påført tykk [[sement]]puss. I 1877 ble et varmluftsapparat plassert i korkjelleren.{{tr}}  

I 1925 feiret Stavanger 800-årsjubileum for grunnleggelsen av [[Bispesete|bispesetet]]. Det samme år ble Stavanger bispesete gjenopprettet, med [[Rogaland Fylkeskommune|Rogaland fylke]] som forvaltningsansvarlig.  Den første biskopen [[Jacob Christian Petersen]] ble innsatt under en gudstjeneste i Domkirken 7. juni 1925, med representanter fra [[kongehuset]], [[regjeringen]], [[Stortinget]] og kirken tilstede.

I 1934 fikk [[Fredrik Macody Lund]] i oppdrag å gjennomføre en bygningshistorisk undersøkelse.<ref>Arne Kvitrud: Utgravingene under domkirkens kor i 1934, Frá haug ok heiðni, juli 2020.</ref> Da resultater fra arbeidet uteble, ble ansvaret for å fullføre dette arbeidet overlatt til [[Gerhard Fischer]]. Et større moderniserings- og restaureringsarbeide ble gjennomført i perioden 1939-1942. Blant annet ble trealteret skiftet ut med et klebersteinsalter, vinduet i vestfronten ble skiftet, kalklag fjernet, tiltak for bedring av inneklimaet gjennomført og nytt orgel installert.<ref>K. O. Kornelius, Thora Margrethe Norem, B. J. Gabrielsen, Sigrid Buch og Fredrik Sagen: Stavanger domkirkes restaurering 1939-1942, Stavanger, desember 1943.</ref>  

Etter andre verdenskrig startet en fjerning av utvendig puss på veggene, et arbeid som ble fullført rundt 1955.{{tr}}

1. mai 2020 ble Domkirken stengt for å få gjort en omfattende restaurering. Kirken vil være stengt fram til påsken 2023.<ref>Stavanger Aftenblad 5. november 2019.</ref>  Det skal blant annet legges vannbåren varme i kirkegulvet og alt elektrisk anlegg skal skiftes ut. På utsiden skal begge tårnene og deler av koret kalkes og få lyse overflater. I 2020 fant [[NIKU]] en [[sjakk]]brikke fra middelalderen.<ref name="nrk_150221"/>

Våren og forsommeren 2021 ble det foretatt arkeologiske undersøkelser av domkirkens 18 gravkamre i krypkjelleren i skipet. Det er støpt betonglokk over, og lagt vannbåren varme under golvet. I 2023 skal det gjøres en utgraving nordøst for kirken, i samband med funn i 1967-1968 av om lag 30 skjeletter i korkjelleren. Noen av disse var trolig kristne graver fra tiden før domkirken ble påbegynt.<ref>Rolfsen Perry Magnor: Arkeologiske undersøkelser under Stavanger Domkirkes kor 1967-68. AmS Topografisk arkiv.</ref> <ref>Stavanger Aftenblad 18. desember 2019.</ref> <ref name="nrk_150221">Mats Haugland, Øystein Otterdal: [https://www.nrk.no/rogaland/arkeologisk-undersokelse-i-stavanger-domkirke---haper-pa-viktige-svar-om-norges-historie-1.15375667 Her endevendes kirken i jakten på svar: – Vi kommer til å finne skjeletter], nrk.no, 15. februar 2021</ref>

Arkeologiske undersøkelser i området ved Torget har ført at noen har spekulert i om Stavanger var en [[kaupang]] eller handelsplass omkring år 1000, men det er omdiskutert.<ref name="nrk_150221"/><ref>Thomas Wrigglesworth: [https://forskning.no/arkeologi-niku-norsk-institutt-for-kulturminneforskning-partner/slik-var-garden-stavanger-for-den-ble-by/334962 Slik var gården Stavanger før den ble by], forskning.no, 11. juli 2017</ref> <ref>Brendalsmo Jan og Knut Paasche: Stavanger – før det ble en by, Historisk Tidsskrift nr.2, 2017.</ref> <ref>Sørheim Helge: Sentralbygd, tettsted, knutepunkt, by. Bosetningshierarker og sentraldannelser på Vestlandet fra jernalder til middelalder, UBAS 10, Universitetet i Bergen, 2018.</ref> <ref>Kvitrud, Arne: Stavanger i vikingtiden, Ætt og heim – lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2020.</ref>