Redigerer Stattholdere i Norge (avsnitt)

== Union med Danmark ==
[[Fil:Riksarkivet - Stathalderarkivet, 1572 – 1771.jpg|thumb|Stattholderarkivet ved Riksarkivet]]
[[Stattholder]]posisjonen eksisterte allerede under den [[Danmark-Norge|dansk-norske union]]. Embetet som stattholder i Norge ble opprettet i [[1572]] og var med enkelte avbrudd besatt til [[1771]].

Stattholderen var normalt samtidig [[lensherre]] over [[Akershus]], og han var ifølge tradisjonell oppfatning også den høyeste myndighet i Norge. Men sammenlignet med andre lensherrer og (etter 1660) amtmenn synes han å ha vært den første blant likemenn snarere enn en overordnet. Stattholderembetets innflytelse varierte imidlertid med innehaverne.<ref name=arkivverket>To setninger er sitater fra Arkivverket [https://web.archive.org/web/20070212044837/http://arkivverket.no/arkivverket/publikasjoner/nett/handbok-ra/sentralinst/statholderembetet.html Statholderembetet 1572-1771] fra Arkivverket/arkivert utgave</ref> Det er flere opphold i kontinuiteten i stattholderembetet. Det kan delvis forklares med at oppgavene i embetet var færre i de tidligste tidene, og at det derfor var mindre behov for en kontinuerlig «jourhavende». Dessuten kunne Kongen avvente utnevnelse, eller nedlegge embetet, dersom han syntes det tjente ham bedre å ikke ha en selvstendig, ''pro-norsk'' aktør i Norge.

Embetet ble gjenopprettet i 1809 med prins [[Christian August]] i rollen. Grunnen til at embetet ble gjenopprettet var at forbindelsen med hovedstaden København var brutt på grunn [[Napoleonskrigene]].

Stattholderen har etterlatt seg fyldige arkiver, se [[stattholderarkivet]].