Redigerer Statspolitiet (avsnitt)

==Historikk==
[[Fil:STATSPOLITIET. Distinksjoner uniform 1942. Luesnor, -rem, -merke, kravespeil, skulderklaffer. Nasjonal Samlings solkors. Tjenestegrader. From exhibition in Justismuseet, Trondheim, Norway. (distorted, miscoloured photo 2019).jpg|thumb|Statspolitiet var et bevæpnet, politisk politi sterkt påvirket av nazistiske forbilder i Tyskland. Selv uniformer og tjenestegrader liknet på tyskernes.<ref name="Norske politi- og lensmannsuniformer"/><ref name="uniformer">{{ Kilde bok | forfatter = Haga, Even | utgivelsesår = 1976 | tittel = Politietatens uniformshistorie 1796-1974 | utgivelsessted = Oslo | forlag = forf. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017012048102 | side = 183–197}}</ref>{{byline|Fra krigsutstillinga i [[Justismuseet]] i Trondheim 2019}}]]
[[Fil:Norwegian WW2 Police uniforms. Konstabel i Statspolitiet 1942-45. Distinksjoner. Strinda politistasjon. Soldat i polititroppene i Sverige 1944-45. From exhibition in Justismuseet, Trondheim, Norway. 2019-03-07.jpg|thumb|upright|Uniformer for Stapo fra 1942.<ref name="Norske politi- og lensmannsuniformer"/><ref name="Uniformsbilder"/> Istedenfor tradisjonelt [[Norges riksvåpen|riksvåpen]] var Stapo-luene merket med Nasjonal Samlings «solørn»; som eneste lovlige parti fra 25. september 1940,<ref>[http://partileksikon.blogspot.com/2009/01/nasjonal-samling.html Kort om Nasjonal Samling]</ref> og som «statsbærende parti» fra 1942,<ref name="statsbærende">[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/17nzM/Statsbarende-parti-et-nazibegrep ''Statsbærende parti et nazibegrep'']</ref> tok NS etter [[Det tredje rikes riksvåpen|tysk mønster]], i bruk partiets [[solkors]] med ørn (ravn, falk, skarv) også som statssymbol. Uniformen bak tilhører de norske [[Polititroppene]] i Sverige.{{byline|Fra utstilling i Justismuseet i Trondheim 2019}}]]
Statspolitiet hadde bare fire ansatte som ikke var medlemmer av [[Nasjonal Samling]] (NS), Quislings nasjonalistiske fascistparti. Statspolitiet skulle først og fremst settes inn mot [[politiske forbrytelser]], [[flyktninger]], [[spionasje]], [[sabotasje]] og væpnet motstand eller annen form for opprør mot [[Reichskommissariat Norwegen|okkupasjonsstyret]] eller [[Quislings andre regjering|de norske nazi-myndighetene]]. Det var organisert med et hovedkontor i [[Oslo]] og seks underkontorer i Oslo og [[Aker]], [[Stavanger]], [[Bergen]], [[Trondheim]], [[Tromsø]] og [[Kirkenes]]. Statspolitiet var direkte underordnet sikkerhetspolitiets sjef i det av [[Josef Terboven]] opprettede kommissariske [[Politidepartementet]], men kunne også motta kommando direkte fra tysk ''[[Sicherheitspolizei]]'' i Norge. Det opererte uavhengig av [[Politiet|det ordinære politiet]].

Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nådde et toppunkt i [[1944]] med 350 ansatte.<ref>Asbjørn Jaklin: ''De dødsdømte'' (s. 101)</ref> Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under okkupasjonen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten på ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i [[påtalemyndigheten]] nært samarbeid med Statspolitiet.<ref name="aftenposten20121022">aftenposten.no [http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-opererte-det-norske-Gestapo-7024130.html Slik opererte det norske Gestapo] 22.10.2012</ref>

Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet ved [[Holocaust i Norge|deportasjonen av jødene]]. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser i [[landssvikoppgjøret]] i årene etter andre verdenskrig.
 
I landssvikoppgjøret ble [[Reidar Haaland]], [[Arne Braa Saatvedt]], [[Hans Jacob Skaar Pedersen]], [[Holger Tou]], [[Ole Wehus]], [[Olav Aspheim]] og [[Einar Dønnum]] dømt til døden og [[Henrettelse|henrettet]]. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble [[likvidasjon|likvidert]] under okkupasjonen.<ref name="aftenposten20121022" /> [[Stian Bech]] jr ble dømt til livsvarig fengsel og benådet sommeren 1954.<ref name=Harper/> [[Knut Gamborg Nilsen]] ble dømt til [[tvangsarbeid]] på livstid, benådet og løslatt i 1954.<ref>[[Eirik Veum]]: ''Nådeløse nordmenn. Statspolitiet 1941–1945'' (s. 358), Kagge forlag 2012, ISBN 978-82-489-1174-6</ref> [[Sverre Johansen]] ble dømt til tvangsarbeid i 20 år og løslatt i 1952. [[Johan Bjørgan]] ble dømt til 18 års tvangsarbeid. [[Sverre Johan Dürbeck]] tjenestegjorde i Stapo fra 1941 til juli 1943, han ble dømt til seks års tvangsarbeid. I rettsoppgjøret ble det nedlagt påstand om dødsstraff for [[Ragnvald Kranz]], han ble dømt til livsvarig tvangsarbeid.<ref name=Harper>Harper, Christopher S. (2012): ''Rettsoppgjørets behandling av deportasjonen av jødene fra Norge under krigen 1940-1945.'' Oslo: HL-senteret.</ref> [[Knut Rød]] ble tiltalt og frifunnet i to runder i rettsvesenet. Han fikk også gå tilbake til en stilling i politiet.

====Sikkerhetspolitiet (overordnet Statspolitiet)====
* Generalmajor i politiet [[Oliver Møystad]] (1941–43)
*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1943–45)
*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)
*Hirdsjef Anders J. Svendsen (1941-44){{tr}}

====Statspolitiet====
*Generalmajor i politiet [[Karl Marthinsen]] (1941–45)
*Generalmajor i politiet [[Erling Arnljot Søvik]] (1945)
*Politioberstløytnant [[Sverre Marinius Johansen]] (1945)
*Hirdsjef [[Henrik Rogstad]] (1945)

====Statspolitiet i Oslo====

*Politioberst [[Karl Marthinsen]] (1941–43)
*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1943–44?)
*Politioberstløytnant [[Ragnvald Kranz]] (1944–45)

====Statspolitiet i Bergen====
*Statspolitifullmektig [[Alf Hans Granaas]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Sverre Johansen|Sverre Marinius Johansen]] (1943–45)
*Statspolitiinspektør [[Johan Hilmar Bjørgan]] (1945)

====Statspolitiet i Trondheim====
*Statspolitiinspektør [[Roar Lund]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Jørgen Voldstad]] (1943–45)
*Statspolitifullmektig [[Hans Birger Ekeland]] (1945)

====Statspolitiet i Stavanger====
*Statspolitiinspektør [[John Georg Ekerholt]] (1941–43)
*Statspolitiinspektør [[Hans Jacob Skaar Pedersen]] (1943–45)

====Statspolitiet i Kristiansand====
*Statspolitifullmektig [[Tarald Løvstad]] (1942–45)

====Statspolitiet i Tromsø====
*Statspolitifullmektig [[Sigurd Hagen]] (1941–45)

====Berg interneringsleir====
*Statspolitiinspektør [[Eivind Wallestad]] - Kommandant (1942–45)
*Statspolitiløytnant [[Leif Brynjulf Lindseth]] – vaktsjef (1942–45)
*Statspolitiløytnant [[Alf Kjørner]] – intendant i to perioder fra 1. oktober 1942

====Grensepolitiet====
*Politioberst [[Erling Arnljot Søvik]] (1941–43)
*Politioberstløytnant [[Gottfrid Skule]] (1943–45)

<gallery widths=180>
File:Ministerpresident Vidkun Quisling, Josef Terboven og norske polititropper (Æreskompanier) i forbindelse med Statsakten 1.2.1942. (8618020257).jpg|[[Ministerpresident]] (statsminister) Quisling og Terboven hilser et æreskompani fra Statspolitiet i forbindelse med [[Statsakten]] på Akershus 2. februar 1942.{{byline|Riksarkivet}}
File:Ministerpresident Quislings ankomst fra Tyskland 1942-02-18. (8619189247).jpg|Nyutnevnt ministerpresident Quisling inspiserer et æreskompani fra statspolitiet på Fornebu etter sitt tysklandsbesøk i februar 1942.{{byline|Riksarkivet}}
File:Gefallenehrung (8616616740).jpg|Terboven, Quisling og andre representanter for [[Reichskommissariat Norwegen|tyske]] og norske myndigheter under [[andre verdenskrig i Norge|okkupasjonen]] inspiserer et politikompani på en minnedag for falne.{{byline|Riksarkivet}}
</gallery>