Redigerer Statkraft (avsnitt)

== Historie ==
Den norske stat kjøpte sitt første kraftanlegg, Paulenfossen i Otra-vassdraget i Vest-Agder, i 1895. I årene fra 1907 til 1920 kjøpte Staten fallrettigheter for store summer og ble Nord-Europas største vannkrafteier. Dette var gjennombruddsperioden for Norge som et industrialisert samfunn, og bærebjelken var storproduksjon av elektrisk energi.       

I 1921 ble [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] etablert, med blant annet ansvaret for å operere statens kraftproduksjonsanlegg. Fra 1950-tallet skjøt vannkraftutbyggingen fart, og Staten bygget ut store vannkraftverk over hele Norge. Tre av de største prosjektene var [[Aura kraftverk|Aura]]-utbyggingen i [[Møre og Romsdal]], Røssåga-anleggene i Nordland og Tokke-anleggene i [[Telemark]]. En av de siste store utbyggingene til Statkraft var [[Ulla-Førreverkene|Ulla-Førre]] i Rogaland, som sto ferdig i 1988 som Norges største kraftverk. 
[[Fil:Storglomvatn.jpg|alt=Sort/hvitt bilde av menn som bygger dam|left|thumb|321x321px|Storglomvatn dambygging 1942, i Nordland Norge]] 

I 1986 ble kraftanleggene og sentrale kraftnett splittet ut i Statskraftverkene, og 1. januar 1992 ble det splittet igjen til Statkraft og [[Statnett]]. Nøyaktig 10 år senere, 1. januar 2002, ble eierskapet overført fra [[Olje- og energidepartementet]] til [[Nærings- og handelsdepartementet]]. I 2004 ble Statkraft reorganisert fra å være et statsforetak til et [[aksjeselskap]], Statkraft AS, men var fremdeles  heleid av staten.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stprp-nr-53-2003-2004-/id209111/ St.prp. nr. 53 (2003-2004), Statens eierskap i Statkraft SF]</ref>

På 1990-tallet og 2000-tallet kjøpte Statkraft opp flere regionale kraftselskap i Norge. I 2009 gjennomførte Statkraft og [[E.ON|E.ON AG]] et bytte av Statkrafts aksjer i E.ON Sverige mot vannkraftverk, fjernvarmeanlegg og gasskraftverk i Tyskland, Sverige og Storbritannia, samt aksjer i E.ON AG. Totalverdi på transaksjonen var omtrent € 4,5 milliarder, og dermed den største avtalen noe norsk selskap til da hadde gjort i utlandet.

[[Jens Stoltenbergs andre regjering|Den rødgrønne regjeringen]] gjennomførte i desember 2010 et egenkapitalinnskudd på 14 milliarder kroner i Statkraft, for at selskapet skulle kunne realisere en investeringsplan på rundt 82 milliarder kroner. Næringsminister [[Trond Giske]] begrunnet forslaget med at Statkraft nå kunne videreutvikle sin posisjon som Europas største produsent av fornybar energi.

Frem mot 2025 vil Statkraft investere rundt 10 milliarder kroner årlig i fornybar energi, hvorav oppgraderinger og vedlikehold av nordiske vannkraftverk utgjør om lag 1,5 milliarder kroner. Øvrige investeringer er i hovedsak knyttet til landbasert vindkraft, solkraft, internasjonale vannkraftprosjekter og innen markedsoperasjoner, hvor vi ønsker å bygge ut vår kundevirksomhet. Statkraft satser også på nye forretningsmuligheter innen elbillading, datasentre, biodrivstoff og hydrogen. <ref>{{Kilde www|url=https://www.statkraft.no/globalassets/1-statkraft-public/05-investor-relations/4-reports-and-presentations/2018/annual-report-2018/2018-arsrapport-statkraft-as.pdf|tittel=Statkraft Årsrapport 2018|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2020-01-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200113095900/https://www.statkraft.no/globalassets/1-statkraft-public/05-investor-relations/4-reports-and-presentations/2018/annual-report-2018/2018-arsrapport-statkraft-as.pdf|url-status=yes}}</ref>