Redigerer Statistisk fysikk (avsnitt)

== Fysiske systemer ==
Først og viktigst i systembeskrivelsen er å bestemme hvilke [[aggregattilstand|faser]] systemet har. Sammensatte systemer har ofte flere faser. De viktigste fasene er

* [[Gass]], hvor partiklene er uordnet og kun vekselvirker svakt. Gasser beskrives ved å ta utgangspunkt i en [[ideell gass]] for så å legge til vekselvirkningen. Ordet gass i statistisk fysikk brukes om et hvilket som helst system hvor elementene vekslevirker svakt.  Eksempler er
** Fysisk, atomær eller molekylær gass, for eksempel luft
** Elektrongass i et metall, dvs. ledningselektronene som beveger seg nesten fritt i metallets krystallgitter
** Fotongass, dvs. en gass av lyspartikler 
** Fonongass, dvs. en gass av gittereksitasjoner i en krystall
* [[Væske]], hvor partiklene er uordnet men vekselvirker sterkt. Væsker har mye av de samme egenskapene som gasser, men er vanskeligere å beskrive.
* [[Faststoff]], hvor partiklene (som regel) er regelmessig ordnet. Viktig her er symmetriegenskaper, dvs på hvilken måte strukturen gjentar seg på, og dimensjonalitet. Det finnes et utall av ulike strukturer
** Krystaller, som har klarer symmetriegenskaper i tre dimensjoner og hvor elektronene er bundet, for eksempel koksalt og diamant
** Metaller, som også er krystaller, men noen elektroner (ledningselektroner) flyter omkring (som en gass), for eksempel gull og jern
** Lagdelte stoffer, for eksempel grafitt
** Fiber, hvor molekylene er svært lange, for eksempel organiske plantefiber
** [[Amorf]]e stoffer, som er uordnede (ingen symmetrier) men partiklene ligger fast, for eksempel glass
* [[Plasma (fysikk)|Plasma]], som er en gass av ioner og elektroner. Plasmafasen oppstår ved høye temperaturer, for eksempel i stjerner

I tillegg finnes det mange systemer og fenomener som ikke kan beskrives like generelt (men likefullt er viktige). Eksempler er
* [[Fluktuasjoner]]
* Grensesnitt og overflater
* [[Kinematikk]] og ikke-likevektssystmer
* [[Faseovergang]]er
* [[Krystalldefekt]]er