Redigerer Staszic-palasset (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:PałacStaszica.jpg|thumb|left|Palasset fikk en bysantinskrussisk fasade etter ombygningen av 1892-1893]]
[[Sigismund III av Polen|Sigismund III Vasa]] bygde opprinnelig et ortodokst kapell på palassområdet, hvor tsar Vasilij IV av Russland og hans bror Dmitrij, som begge døde i polsk fangenskap, ble gravlagt i [[1620]]. I [[1668]] overga [[Jan II Kasimir av Polen|Jan II Kasimir]] kapellet til [[dominikanere|dominikanerordenen]]. Kapellet, og senere klosteret, tilhørte ordenen frem til [[1808]]. 

I [[1818]] ble klosterruinene kjøpt av presten [[Stanisław Staszic]], som bygde et klassisistisk palass der i årene [[1820]]&ndash;[[1823]] etter tegninger av Antonio Corazzi til Vitenskapsvennenes selskap (''Towarzystwo Przyjaciół Nauk''). Samtidig ble et mursteinshus bygd ved Nowy Świat 72, og ble en essensiell del av palasset. I [[1830]] ble et monument over [[Nikolaus Kopernikus]] av [[Bertel Thorvaldsen]] plassert foran palasset.

Etter selskapets oppløsning huset palasset i årene [[1857]]&ndash;[[1862]] Det medisinskkirurgiske akademi, og senere en mannlig ungdomsskole, kjent som «den russiske». I [[1890]] ble det bestemt at en del av palasset skulle omgjøres til en ortodoks kirke. Palasset ble ombygd i bysantinskrussisk stil i [[1892]]&ndash;[[1893]] etter tegninger av den russiske arkitekten Mikhail Pokrovskij. I årene [[1924]]&ndash;[[1926]] fikk palasset på ny klassisistisk form etter tegninger av Marian Lalewicz.

I mellomkrigstiden huset palasset Warszawas Vitenskapsselskap, Mianowskis bank, Det statlige meteorologiinstitutt, Franskinstituttet og Det arkeologiske museum. Palasset ble skadet i [[1939]] og lagt i grus under [[Warszawaoppstanden]] i [[1944]]. Det ble gjenoppbygd i årene [[1946]]&ndash;[[1950]] under ledelse av Piotr Biegański og overgitt til Det polske vitenskapsakademi. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Palasser i Warszawa]]