Redigerer Stasi (avsnitt)

==«Partiets skjold og sverd» - fengsel, tortur og fangeutvekslinger ==
Organisasjonen ble grunnlagt i [[1950]] og overvåket alle sider av borgernes liv. Den var modellert etter det [[Sovjetunionen|sovjetiske]] [[KGB]]. MfS sto under kontroll av lederen for Det Nasjonale Forsvarsrådet, som var identisk med generalsekretæren for det statbærende kommunistpartiet [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|SED]], og ble ledet av en minister som kommuniserte direkte med SEDs generalsekretær. Det tette forholdet mellom partiet og sikkerhetstjenesten var et resultat av organisasjonens tiltenkte plass i det politisk-ideologiske systemet i DDR.

I årene [[1953]] til [[1957]] var organisasjonens leder [[Ernst Wollweber]], som i [[mellomkrigstiden]] hadde operert fra [[Sinsen]] i [[Oslo]].<ref>[https://www.nrk.no/dokumentar/sabotoren-pa-sinsen-1.10964866 «Sabotøren på Sinsen», NRK 29. mars 2013]</ref> Fra november [[1957]] til [[1989]] ble Stasi ledet av [[Erich Mielke]] som ''Minister für Staatssicherheit''. Per 31. oktober 1989 hadde MfS totalt 91&nbsp;000 ansatte. I tillegg kom et stort antall informanter. Man regner med at det i DDR var én ansatt i sikkerhetsapparatet per 180 innbyggere.<ref name="bstu.bund.de">[http://www.bstu.bund.de/cln_012/nn_1138632/EN/Ministry__for__State__Security/ministry__for__state__security__node.html__nnn=true Ministry for State Security (MfS) - Summary]{{død lenke|dato=november 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Die Bundesbeauftragte für die Unterlagen des Staatssicherheitsdienstes der ehemaligen DDR.</ref> 

Religiøse opposisjonsgrupper ble sett på med mistro, spesielt ble [[Jehovas vitner]] forfulgt. Fanger ble hyppig utsatt for [[tortur]]; den fryktede fangecellene i kjelleren i [[Hohenschönhausen]]-fengselet var kjent som ''das U-Boot'' («[[ubåt]]en»).<ref>[https://www.imago-images.de/st/0100557415 Bilde av Stasis fangekjeller, kjent som ''U-Boot]</ref> Tolv fanger ble presset inn i hver av de vindusløse cellene, der lyset aldri ble slått av. «de heldige hadde toalettbøtte.»<ref>[https://muppix.net/ddr-stasi-torture-prison-hohenschonhausen/ Omvisning i fangekjelleren, Hohenschönhausen]</ref> I Hohenschönhausen var det 68 celler så små at en voksen så vidt kunne stå oppreist, og konstruert så de kunne fylles med isvann opp til halsen. [[Gapestokk]]er i noen celler var konstruert så fangen ble bøyd nesten dobbelt i fastlåst stilling. Foran fangens hode hang en vannbøtte, og om fangen skulle sovne eller besvime, falt ansiktet ned i vannet slik at hen våknet igjen.<ref>Torgrim Eggen: ''Berlin'' (s. 353-54)</ref>

Fanger kunne løskjøpes av Vest-Tyskland ved ''Häftlingsfreikauf'' («fange-frikjøp»), et [[amnesti]] der store grupper av fanger ble satt fri i bytte mot vestlig [[valuta]]. I årene DDR fantes (1963-89), ble 33.755 politiske fanger i DDR frikjøpt av Vest-Tyskland for en pris av nesten 3,5 milliarder [[D-Mark]]. Trolig var det slike valuta-overføringer som holdt DDR gående økonomisk de siste årene landet fantes; DDR godtok også varebytte, i form av fanger byttet inn i varer vestfra, slik som [[olje]], rå[[diamant]]er, [[kobber]] og [[sølv]]; men også levnedsmidler som [[kaffe]], [[smør]] og sydfrukter.<ref>[https://www.mdr.de/geschichte/ddr/mauer-grenze/ddr-haeftlinge-freikauf-politische-fluechtlinge-brd-102.html#:~:text=Von%201963%20bis%201989%20hat,%2C5%20Milliarden%20D%2DMark. ''Wie viel ist ein Mensch wert? Über den Geldfluss für Häftlinge aus der DDR'' «Hvor mye er et menneske verd? Om pengeflyten for fanger fra DDR», 24. november 2021]</ref> 

Etter den tyske gjenforeningen ble det avslørt at Stasi hadde støttet [[venstreekstremisme|venstreekstremistiske]] terrorgrupper som [[Rote Armee Fraktion|RAF]]. Dette skjedde først ved at Stasi ga asyl og nye identiteter til RAF-medlemmer, senere også gjennom våpentrening.<ref>Anne Sørensen: ''Stasi og den vesttyske terrorisme'', Aarhus: Aarhus universitetsforlag, 2006</ref>