Redigerer Staraja Russa (avsnitt)

== Historie ==
Byen antas å ha oppstått på midten av 900-tallet. Staraja Russa ble første gang nevnt i krøniker i 1076, som en av de tre hovedbyene i [[Novgorod]], ved siden av [[Pskov]] og [[Staraja Ladoga|Ladoga]]. Navnet stammer fra [[væring]]ene, som kalte seg selv «Rus» og bosatte seg i nærheten for å kontrollere viktige handelsruter fra [[Novgorod]] til [[Polotsk]] og [[Kiev]]. 

Trehusbebyggelsen i Russa ble brent til grunnen i 1190 og 1194. I 1478 ble Novgorod, og dermed også Russa, innlemmet i [[Storfyrstedømmet Moskva]]. Ordet Staraja (''gammel'') ble føyd til navnet på 1400-tallet, for å skille den fra nyere bosetninger med samme navn.

På 1400&ndash;1600-tallet endret den gamle handelsbyen seg til et velstående industrielt senter, med utvinning av [[salt]] som den ledende forretningsvirksomheten. Byen var helt fram til midten av 1800-tallet en svært viktig saltleverandør til Moskva-området. Da [[Ivan den grusomme]] besteg tronen var Staraja Russa den fjerde mest folkerike byen i Russland, etter [[Moskva]], [[Pskov]] og Novgorod. I Russlands urolige tider (1598–1613) ble byen holdt av polske røverbander og ble sterkt avfolket. Kun 38 mennesker bodde der i 1613.

I 1824 opprettet [[tsar]] [[Alexander I av Russland|Alexander I]] de såkalte militære bosetninger nær Staraja Russa, som skulle bli åsted for et opprør i 1831, som en del av det såkalte Koleraopprøret. Byen ble fiksjonalisert som Skotoprigonijevsk i [[Dostojevskij]]s roman ''[[Brødrene Karamazov]]'' (1879–80). 

Byen var okkupert av [[Det tredje rike|tyskerne]] mellom [[9. august]] [[1941]] og [[18. februar]] [[1944]]. Byen ble totalt ødelagt av tyskerne, men er senere gjenoppbygd.