Redigerer Stanley Kubrick (avsnitt)

==Bakgrunn ==
[[File:InfantKubrick (cropped).jpg|thumb|Stanley som barn sammen med faren Jack.]]
===Liv og familiebakgrunn===
Stanley Kubrick ble født 26. juli 1928 i [[The Bronx]], [[New York City]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Stanley-Kubrick|tittel=Stanley Kubrick {{!}} Biography, Movies, & Awards|besøksdato=2021-03-21|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref name="Phillips1971" /> og vokste opp i en sekulær jødisk [[middelklasse]]familie i New York. Oldefaren kom til USA i 1899 som innvandrer fra Probuzna i det østlige [[Galicja]] (da en del av [[Østerrike-Ungarn|det habsburgske Østerrike]], tilhører nå [[Ukraina]]). Faren Jacob («Jacques» eller «Jack») Kubrick (1902–1985) var lege. Moren Sadie Gertrude («Gert») Perveler (1903–1985) kom fra Galicja. Stanley Kubrick vokste opp i et jødisk miljø med hovedsakelig jødiske venner.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=14}}<ref name="Cocks">{{Kilde bok|tittel=The Wolf at the Door: Stanley Kubrick, History, & the Holocaust|etternavn=Cocks|fornavn=Geoffrey|utgiver=Peter Lang|år=2004|isbn=|utgivelsessted=New York|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="Cocks2010" />{{efn|New York hadde i 1925 over 1,7 millioner jødiske innbyggere og omkring en fjerdedel av disse bodde i Bronx.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/archive/jewish-population-in-greater-new-york-numbers-1728000-jewish-communal-survey-shows|tittel=Jewish Population in Greater New York Numbers 1,728,000, Jewish Communal Survey Shows|besøksdato=2022-07-24|dato=14. mars 1928|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency|sitat=On the basis of calculations of the school population of Jewish children, as prepared for 1925 by the Jewish Education Association, the survey places the gericral Jewish population at 1,728,000. In that year, the study reveals, Brooklyn had 45.6 percent of the Jewish population of New York City. Manhattan was second with twenty-eight percent and the Bronx, with twenty-two percent, was third.}}</ref> I 1930 var over 45 % av innbyggerne i Bronx jødiske.<ref>Plunz, R. (2018). ''A history of housing in New York City.'' Columbia University Press. https://doi.org/10.7312/plun17834</ref><ref>Zeitz, J. M. (2011). 'White ethnic New York: Jews, Catholics, and the shaping of postwar politics.'' Univ of North Carolina Press.</ref> En del av jødene hadde bakgrunn fra det russiske keiserrikets territorier.<ref>Ward, D., & Zunz, O. (red.). (1997). ''The Landscape of Modernity: New York City, 1900-1940''. Johns Hopkins University Press.</ref>}} I nabolaget bodde det dessuten en stor del italienske og irske nye innvandrere.<ref name="Cocks" />

Kubricks slekt var del av en stor utvandringsbølge på rundt én million mennesker (hvorav en fjerdedel jøder) fra daværende [[Galicja]] rundt år 1900. Størstedelen av de gjenværende {{formatnum:600000}} jødene i det østlige Galicia ble drept under [[holocaust]]. En stor del av de galisiske jødene som utvandret slo seg ned i USA. I mellomkrigstiden var det tiltagende [[antisemittisme]] i USA. Stanley Kubrick vokste opp i det jødiske strøket i [[Bronx]], der han ikke fikk noen form for religiøs oppdragelse, ikke noen [[bar mitzvah]] og foreldrene praktiserte lite religion hjemme. Han hadde planer om en å lage en film om holocaust og samlet i mange år materiale og drev forberedende undersøkelser med sikte på en slik film.<ref>Abrams, N. (2020). Kubrick's Cube: Stanley Kubrick, Judaism, and His Jewish Heirs. Kapittel 2 i ''After Kubrick: A Filmmaker’s Legacy.'' redigert av Jeremi Szaniawski. Bloomsbury.</ref><ref name="Cocks" /><ref name="Cocks2010" /><ref>Arad, Y. (2009). ''The Holocaust in the Soviet Union.'' University of Nebraska Press.</ref>

Stanley Kubrick flyttet til Los Angeles i 1954 der han laget de to første profesjonelt produserte filmene.{{Sfn|Hughes|2000}} I begynnelsen av 1960-årene bosatte Kubrick seg i [[Hertfordshire]], [[England]] sammen med kone og barn, og ble der resten av livet. Han holdt media stort sett på avstand og ga noen få intervjuer.{{Sfn|Bjørkly|2000|p=16}} Kubrick bekjentgjorde ingen partipolitiske preferanser, bortsett fra at han var erklært tilhenger av parlamentarisk demokrati og mente at staten burde skape både offentlig sikkerhet og frihet for borgerne.<ref name="Mather" /> Han døde i Hertfordshire og ble gravlagt på godset sitt der.<ref name="Guardian2010" />

===Ekteskap===
Kubrick giftet seg med Toba Metz i 1948 da han var 19 år gammel (de var naboer og gikk på samme skole). De bodde sammen i [[Greenwich Village]] i [[New York]] til de ble skilt i 1951.{{Sfn|Duncan|2003|s=19, 28}} Metz var datter av jødiske innvandrere fra [[Latvia]] og kom til USA via Belgia. Hun medvirket til ''Fear and Desire''.<ref name="Cocks2010" />

==== Ruth Sobotka ====
Kubricks andre hustru var [[Ruth Sobotka]] (1925–1967), som hadde flyktet fra Østerrike sammen med familien i 1938 etter [[Anschluss]]. Sobotka var [[ballettdanser]], skuespiller, kostymedesigner og maler. Han møtte Sobotka i 1947 som fotograf i ''Look'' og de hadde et forhold fra 1952. Sobotka var aktiv i New Yorks miljø av avantgardekunstnere og introduserte Kubrick for mange sentrale personer.<ref>Rechcigl Jr, M. (2016). ''Encyclopedia of Bohemian and Czech-American Biography'' (Vol. 1). AuthorHouse.</ref><ref name="Kolker, R. P. 2019">Kolker, R. P., & Abrams, N. (2019). ''Eyes Wide Shut: Stanley Kubrick and the Making of His Final Film''. Oxford University Press.</ref> 

De ble gift i 1955 og skilt i 1957. Sobotka medvirket i som ballerinaen Iris i ''Killer's Kiss'' (1954) og som scenograf/[[art director]] i ''[[Spillet er tapt]]''. Sobotka hadde hadde stor innflytelse på Kubrick på denne tiden og tipset ham blant annet om ''[[Traumnovelle]]'' av Arthur Schnitzler. Kubrick skal ha sett tydelige likheter mellom sitt forhold til Sobotka og hovedpersonen i ''Traumnovelle'' (realisert som filmen ''Eyes Wide Shut'' i 1999).<ref name="Cocks2010" /><ref name="Kolker, R. P. 2019" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2019/jul/12/newly-found-stanley-kubrick-script-ideas-focus-marital-strife|tittel=Newly found Stanley Kubrick script ideas focus on marital strife|besøksdato=2021-03-14|dato=2019-07-12|språk=en|verk=the Guardian|sitat=“Sobotka, who he was married to when he’s developing these screenplays, had a very formative influence on him. But we don’t know so much about it or her. Things weren’t going well with her in Los Angeles. He went off to Germany to make Paths of Glory in 1957, and met one of its actresses, Christiane, who became his third and final wife.”}}</ref><ref>Rechcigl Jr, M. (2019). ''Notable American Women with Czechoslovak Roots: A Bibliography, Bio-Bibliographies, Historiography and Genealogy.'' AuthorHouse.</ref><ref>Mikics, D. (2020). ''Stanley Kubrick: American Filmmaker.'' Yale University Press.</ref>

==== Christiane Harlan ====
Kubrick møtte sin tredje kone, Christiane Susanne Harlan (født 1932 i [[Braunschweig]], [[Tyskland]]), under innspilling av ''[[Ærens vei]]'' i Tyskland i 1957. Hun er skuespiller og fikk en mindre rolle i filmen etter at Kubrick hadde sette henne på tysk fjernsyn. Christiane Kubrick ble senere også kjent som maler. Ifølge historieprofessor Geoffrey Cocks hadde Kubrick et ambivalent forhold til Tyskland. Dette hadde dels med Tysklands historie på 1900-tallet og dels med hans familieforhold å gjøre. Kubrick selv lærte seg ikke tysk.<ref name="Cocks" />{{rp|side=50, 55}}<ref name="Cocks2010" /><ref name="Ronson2010" /> 

Christianes far Fritz Harlan var medlem av [[NSDAP]] og arbeidet ved det tyske teateret i [[Haag]] under den tyske okkupasjonen av Nederland. Teateret var et ledd i nazistenes utbredelse av tysk kultur i Europa. Farens leilighet i Haag tilhørte jøder som var deportert til [[Auschwitz]].<ref name="Cocks" />{{rp|side=50, 55}}<ref name="Cocks2010" /><ref name="Ronson2010">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/film/2010/aug/18/stanley-kubrick-christiane|tittel=After Stanley Kubrick|besøksdato=2022-08-12|dato=2010-08-18|språk=en|verk=the Guardian|forfatter =Jon Ronson}}</ref>

Christianes onkel [[Veit Harlan]] var propagandafilmprodusent for minister [[Joseph Goebbels]] og nazistene, særlig kjent for den antisemittiske propagandafilmen ''[[Blod og gull|Jud Süss]]''. Stanley og jeg kom fra ulike, så grotesk motsatte bakgrunner, uttalte Christiane.{{efn|«Stanley and I came from such different, such grotesquely opposite backgrounds»<ref name="Guardian2010" />}} Hun mente at onkelen var en begavet kunstner, men et stort fjols som ble lurt av Goebbels. Onkelens historie forsterket hennes og Stanleys skepsis til personer som har eller higer etter makt.<ref name="Guardian2010">{{Kilde avis|tittel=After Stanley Kubrick|url=https://www.theguardian.com/film/2010/aug/18/stanley-kubrick-christiane|avis=The Guardian|dato=2010-08-18|besøksdato=2019-12-16|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jon|etternavn=Ronson|sitat=There were some things I always felt nervous asking her about, like anything to do with her uncle Veit Harlan, but tonight over dinner – Paths of Glory making her nostalgic for the early days, I think – she brings the subject up herself. "Stanley and I came from such different, such grotesquely opposite backgrounds," she says. "I think it gave us an extra something. I had an appalling, catastrophic background for someone like Stanley." }}</ref> [[Thomas Harlan]], sønn av Veit Harlan, medvirket til etterforskning av forbrytelsene under holocaust.<ref>https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17504902.2019.1637496</ref><ref name="Bathrick">David Bathrick (2016). Felix Moeller's Harlan - Im Schatten von Jud Süss as Family Drama. I: ''Persistent Legacy: The Holocaust and German Studies'', redigert av Erin McGlothlin og Jennifer M. Kapczynski. Boydell & Brewer, Camden House, s. 214-226. https://www.jstor.org/stable/10.7722/j.ctt1kzcc33</ref>

Jan Harlan, Christianes bror, arbeidet som produsent (''executive producer'') for Kubrick.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eyes Wide Shut review – chilling secrecy, quaintly soft-porn sex|url=https://www.theguardian.com/film/2019/nov/29/eyes-wide-shut-review-stanley-kubrick-tom-cruise-nicole-kidman|avis=The Guardian|dato=2019-11-29|besøksdato=2019-12-16|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Peter|etternavn=Bradshaw}}</ref> Vivian Kubrick (født 1960), datter av Christiane og Stanley Kubrick, komponerte musikk til ''[[Full Metal Jacket]]''<ref name="Guardian2010" /> under pseudonymet Abigail Mead.{{Sfn|Hughes|2000}} Vivian Kubrick (da 17 år gammel) laget for [[BBC]] den halvtimes dokumentaren ''The Making of The Shining'' om innspillingen av ''The Shining'' (norsk ''[[Ondskapens hotell]]''). Dette er den eneste dokumentaren laget om Kubricks produksjoner. Kubrick ble ikke intervjuet i dokumentaren og han sørget selv for å klippe bort mindre flatterende fremstillinger av seg selv.<ref>{{Kilde avis|tittel=Shelley Duvall: The Shining’s saddest legacy|url=https://www.telegraph.co.uk/films/2019/10/30/shelley-duvall-rise-fall-shinings-troubled-star/|avis=The Telegraph|dato=2019-10-30|besøksdato=2022-08-12|issn=0307-1235|språk=en-GB|fornavn=Alice|etternavn=Vincent}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Vivian Kubrick's The Making of the Shining|url=https://www.wired.com/2007/06/vivian-kubricks/|avis=Wired|besøksdato=2022-08-12|issn=1059-1028|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Brownlee}}</ref>{{Sfn|Hughes|2000}} Vivian Kubrick hadde som barn (fem år gammel) en ukreditert rolle i ''2001''.{{Sfn|Hughes|2000}}

Kubrick vurderte å lage en film om [[Nazi-Tyskland]] fra Veit Harlans perspektiv og de to møttes. Kubrick var fascinert av Veit Harlans «pakt med djevelen» og den snikende, hverdagslige og banale ondskapen. Kubrick ga opp prosjektet fordi han ikke fikk til et godt manus.<ref>Noack, F. (2016). ''Veit Harlan: The Life and Work of a Nazi Filmmaker.'' University Press of Kentucky.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Trial by documentary: the Harlans, between Jud Süss (1940) and Notre Nazi (1984)|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2019.1637496|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2019.1637496|dato=2019-08-09|fornavn=Brad|etternavn=Prager|serie=0|bind=0|sider=1–22|issn=1750-4902|besøksdato=2020-03-20|sitat=Veit Harlan had been twice tried and acquitted in Germany for having made Jud Süss, first for aiding the Nazis and then again, a year later, for crimes against humanity. Jud Süss had clearly left a singular impression; not even Leni Riefenstahl had been put on trial for filmmaking.}}</ref> Christiane Kubrick og Jan Harlan medvirket i en dokumentar om onkelens virksomhet for naziregimet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bfi.org.uk/news-opinion/sight-sound-magazine/comment/bradlands/opfergang-veit-harlans-sexual-subversions|tittel=Opfergang and Veit Harlan’s sexual subversions {{!}} Bradlands {{!}} Sight & Sound|besøksdato=2020-03-20|forfattere=|dato=19. desember 2016|språk=en|verk=British Film Institute|forlag=|sitat=What makes this more than just a random reference is the fact that Kubrick was married to Harlan’s niece, Christiane Harlan, and once considered directing a film about the making of Jew Suss. (Christiane relates a story about an awkward meeting between Kubrick and her uncle in Felix Moeller’s documentary Harlan: Im Schatten von Jud Süß.)}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bfi.org.uk/films-tv-people/4ce2b8d59f552|tittel=HARLAN IM SCHATTEN VON JUD SÜSS (2009)|besøksdato=2020-03-20|språk=en|verk=BFI}}</ref>

===Unge år===
[[File:Stanley Kubrick (1944–45 senior portrait).jpg|thumb|left|upright=0.5|Skolebilde av Kubrick om lag 16 år gammel.]]
Faren sendte ham 12 år gammel til en onkel i Pasadena, [[California]], fordi han håpet at Stanelys svake skoleprestasjoner ville bli bedre etter et opphold i California.<ref name="Cocks" /> Han avsluttet utdanningen i 1946 med svake karakterer fra [[high school]] og hadde ikke mulighet til å kunne komme inn på [[college]].<ref name=":12" /> Han ble filmskaper etter å ha arbeidet fem år som fotograf for et fotomagasinet ''[[Look (magasin)|Look]]''. Kubrick var selvlært som fotograf og filmskaper.<ref name="Guardian2019" /><ref name="Fenwick" />

Han var en ivrig sjakkspiller som ung, konkurrerte som halvprofesjonell og som pengelens fikk han en kjærkommen liten ekstrainntekt ved sjakkspill i parker på Manhattan.<ref>{{Kilde avis|tittel=‘Stanley Kubrick,’ a Brisk New Biography of a Major Talent|url=https://www.nytimes.com/2020/08/10/books/review-stanley-kubrick-biography-david-mikics.html|avis=The New York Times|dato=2020-08-10|besøksdato=2021-05-08|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Dwight|etternavn=Garner}}</ref>{{Sfn|Bjørkly|2000|p=17-23}} På fine sommerdager kunne Kubrick tilbringe 12 timer om dagen ved de utendørs sjakkbordene. Sjakk forble en av hans store interesser og gjenspeiles i flere filmer.<ref name=":12">{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/magazine/1966/11/12/how-about-a-little-game|tittel=Stanley Kubrick: The Master|besøksdato=2021-05-08|dato=4. november 1966|fornavn=Jeremy|etternavn=Bernstein|språk=en-US|verk=The New Yorker}}</ref>

====Innflytelse på Kubricks filmsyn====
Kubrick fortalte som voksen at han så store mengder film på den lokale kinoen, opptil åtte spillefilmer i uken. En stor del av disse var ordinære, masseproduserte filmer fra [[Hollywood]]. Kubrick syntes mange av filmene var skikkelig dårlige og ble overbevist om at dersom han prøvde seg som filmregissør ville han neppe lage noe dårligere selv.<ref name="Rhodes" />{{rp|22}}
[[File:Stanley Kubrick (1949 portrait by Phillip Harrington).jpg|thumb|Kubrick med kamera, [[Sadler’s Wells Theatre]], London, 1949, fotografert av kollegaen Phillip A. Harrington.]]
Etter andre verdenskrig så han mye [[avantgarde]]film og utenlandsk film i New York, blant annet på [[Museum of Modern Art]]. I løpet av de ti årene før han flyttet til Los Angeles i 1955, opparbeidet han preferanse for visse regissører, stiler og filmer. På [[Museum of Modern Art]] kunne han se alt fra tidlig film til samtidsfilm blant annet av [[D.W. Griffith]], [[Charlie Chaplin]], [[Erich von Stroheim]], [[Ernst Lubitsch]], [[Carl Th. Dreyer]], [[Roberto Rossellini]], [[Akira Kurosawa]] og [[Robert Bresson]].<ref name="Cocks" />{{rp|side=50-52}}

Kubrick hadde som ung en mangfoldig filmsmak, men han var selv særlig påvirket av den visuelle eksperimenteringen i [[Tysk filmekspresjonisme|tysk ekspresjonistisk film]]. Den tyske ekspresjonismen vokste frem i [[stumfilm]]perioden etter første verdenskrig og brukte ofte sterkt stilisert og fantasifull scenografi, lyssetting og kostymer. Den første var ''[[Caligaris kabinett]]'' (1919) som med forvridde vinkler i scenografien reflekterte det indre opprøret hos personene. Kubrick mente selv at filmens ekspressive potensial og effekt på underbevisstheten gikk tapt ved overgang til lydfilm. Kubricks arbeid som filmskaper er også påvirket av ''[[Neue Sachlichkeit]]'' i tysk film. Kubrick var særlig inspirert av [[Fritz Lang]], [[Georg Wilhelm Pabst]] og [[Max Ophüls]] hvor han satte sistnevnte høyest.<ref name="Cocks" />{{rp|side=50-52}}<ref name="NYTobituary" /> Fritz Lang var, blant annet i ''[[M (film)|M]]'', i sin tur inspirert av [[George Grosz]]' groteske karikaturer.<ref name="Naremore" /> 

Kubrick mente [[Sergej Eisenstein]]s fotografering og redigering utmerket seg, men avviste Eisensteins film som bare form uten innhold. Kubrick poengterte i et intervju at filmskaping henter mye fra andre kunstarter som skjønnlitteratur og teater, mens klipping og redigering er unikt for film.<ref name="Rhodes" />