Redigerer Stanisław I Leszczyński (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Stanisław Leszczyński ble født som sønn av Anna Leszczyńska (født Jabłonowska) og grev Rafał Leszczyński av [[Lwów]]. Han tilhørte [[Huset Leszczyński]]. Før han ble konge bekledte han forskjellige embeder i kongeriket. Slik var han fra 1696 [[starost]] av [[Odolanów]], fra 1697 kongerikets [[Munnskjenk|stormunnskjenk]], og fra 1699 [[vojvod]] av [[Poznań]]. 

Ved et besøk i det svenske hovedkvarteret i Polen under [[den store nordiske krig]] vant han [[Karl XII av Sverige|Karl XII]]s tillit. Han så i ham en mulig kandidat til den polske tronen i stedet for den sittende kongen [[August II av Polen|August den sterke]] som deltok i krigen på [[Russland]]s side.  Stanisław Leszczyński ble imidlertid ikke akseptert som konge av den polske adelen, som så på ham som en svensk [[vasall]].

===Konge av Polen===
Etter svensk press og våpentrusler ble han allikevel valgt til polsk konge i juli [[1704]], noe som førte til en intern tronfølgerkrig parallelt med krigen med svensker og russere. Etter [[Karl XII]]s nederlag i [[slaget ved Poltava]] i [[1709]] tok August den sterke tilbake tronen med hjelp av [[Peter den store]] og med støtte fra majoriteten av den polske adelen. Stanisław Leszczyński måtte da forlate Polen. 

Hans familie bodde i perioden 1709-1720 i [[Svensk Pommern]] og i Sverige, hvorav tre år i [[Kristianstad]].

===Pfalz-Zweibrücken, Lorraine===
I årene [[1714]]–[[1720]] forvaltet Stanisław Leszczyński den [[Huset Pfalz-Zweibrücken-Kleeburg|pfalziske slekten]]s hertugdømme [[Pfalz-Zweibrücken]]. Etter at August den sterke døde, ble Stanisław Leszczyński igjen valgt til polsk konge i [[1733]] med støtte fra sin svigersønn [[Ludvig XV av Frankrike]] som var gift med Leszczyńskis datter [[Marie Leszczyńska]]. 

Under [[den polske tronfølgekrig]] ble han fordrevet av russerne og abdiserte i [[1736]], men fikk beholde kongetittelen da dette gikk inn i vilkårene i fredsavtalen i [[Wien]] fra [[1738]], som ble bekreftet i [[1738]]. 

Han fikk også [[Lorraine]] som [[hertugdømme]] på livstid da hans sigersønn Ludvig XV hadde erobret dette fra Østerrike under den polske arvefølgekrigen. 

Ved hans død ble dette annektert av Frankrike.