Redigerer Stanisław Hosius (avsnitt)

==Liv og virke== 
===Bakgrunn===
Han ble født av tyske foreldre i Kraków. Faren, Ulrich Hos, kom fra [[Pforzheim]] og var prokurator for byen [[Vilnius|Wilno]] i den polske konges tjeneste. Stanisław bodde i Kraków og Wilno i barneårene.

Stanisław ble utdannet ved [[Det jagellonske universitet|universitetet i Kraków]] (''bacclaureatus artis'' 1520), og han ble privatsekretær for [[Kraków erkebispedømme|Kraków]]s biskop og Polens visekansler [[Piotr Tomicki]] og privatlærer for hans nevøer. Senere studerte han videre i [[Italia]], både i [[Padova]] ([[humanisme|humanistiske]] fag under [[Lazaro Buonamico]], og teologi) og i [[Bologna]] (humanistiske fag under [[Romulo Amasio]], jus under [[Ugo Buoncompagni]], den senere pave [[Gregor XIII]] &ndash; doktorgrad ''utroque iure'' 8. juni 1534). Han talte tysk, polsk og latin.

Etter studiene vendte han tilbake til Kraków og ble igjen biskop Tomickis privatsekretær. Da biskopen døde i 1535 fortsatte han som sekretær for den nye polske visekansler, [[Jan Choiński]], biskop av [[Płock, bispedømme|Płock]]. Etter at biskop Choiński døde i 1538 ble han kongelig sekretær.

Hosius var da allerede blitt provost av [[Wieluń]] og av [[Wiślica]], og i 1538 ble han kannik ved domkapittelet i [[Frombork|Frauenburg]]. To år etter ble han også kannik ved domkapittelet i [[Kraków]], og i 1542 også ved kapittelet i [[Sandomierz]].

===Prest===
Han ble presteviet i 1543 og fikk i 1546 menighetene i [[Gołąb]] og [[Radłów]].

===Biskop===
Den 12. juli 1549 ble han valgt til biskop av [[Chełmno bispedømme|Chełmno]]. Før han ble bispeviet sendte kong [[Sigismund I]] ham som legat til kong [[Ferdinand I]] i [[Praha]] og til keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] i [[Brussel]] og [[Gent]], og lyktes i å få i stand en offensiv og defensiv allianse mellom Polen og disse to monarkiene.{{tr}} Bispevielsen fant sted i Kraków den 16. mars 1550; det var byens biskop [[Samuel Maciejowski]] som foretok ordinasjonen.

Kort tid etter, den 25. juli 1550, ble han utnevnt til ''Inquisitor hæreticæ pravitati'' for å stanse spredingen av [[Protestantisme|protestantisk]] lære i bispedømmet [[Pomesania bispedømme|Pomesania]].

Den 2. mars 1551 ble han postulert til biskop av [[erkebispedømmet Warmia|Ermland]] av domkapittelet der. I juni 1551 fikk han ved provinsialsynoden i [[Piotrków]] i oppdrag å forfatte en katolsk trosbekjennelse, som så ble akseptert og undertegnet av alle biskopene. I mai 1558 kalte paven ham til [[Roma]]. [[Pave Pius IV]] utnevnte ham til legat til det keiserlige hoff i [[Wien]] for sammen med keiser [[Ferdinand I av Det tysk-romerske rike]] å tilrettelegge for en gjenopptakelse av [[Tridentinerkonsilet]], og for å forsøke å få keiserens sønn, prins [[Maximilian av Böhmen]], som var blitt protestant, til å vende tilbake til katolisismen. Etter flere måneders metodisk forklaring av den katolske tro, lyktes ham dette.

===Kardinal===
Hosius ble deretter kreert til [[kardinal]] av [[pave Pius IV]] ved konsistoriet den 26. februar 1561. Han fikk [[San Lorenzo in Panisperna]] som [[tittelkirke]]. Hans titulus ble skiftet om på flere ganger, blant annet til [[Santa Sabina]] (1565) og [[San Clemente]] (1570).

Som legat til Tridentinerkonsilet fra 10. mars 1561 forsvarte han aktivt pavens læremyndighet og var viktig for at konsilet ble vellykket. Han lyktes i å få konsilsdekretene velvillig mottatt ved den polske riksdagen i [[Parczów]] den 7. august 1564 og promulgerte tridentinerdekretene i sitt bispedømme i august året etter.{{tr}}

Han deltok ved [[konklave|pavevalget]] i 1565–1566 som endte med valget av kardinal Michele Ghisleri til [[pave Pius V]]. Han ble pavelig ''legatus a latere'' i Polen i desember 1566. Senere var han polsk ambassadør til [[Den hellige stol|Pavestolen]] i 1569.

Han døde den 5. august 1579 i Capranica i bispedømmet [[Sutri]] nær [[Roma]] og ble begravet i kirken [[Santa Maria in Trastevere]] i Roma.