Redigerer St. Olavs skrin (avsnitt)

== Bakgrunn ==

Natten etter at kong [[Olav Haraldsson]] falt i [[slaget på Stiklestad]] [[29. juli]] [[1030]], ble liket lagt i en enkel trekiste, fraktet til [[Trondheim]] og gravlagt i sanden ved [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ovenfor byen. De som utførte dette var ifølge sagaen bonden på Stiklestad, [[Torgils Hålmuson]], og sønnen Grim. Året etter ble kisten gravd opp igjen og gitt en ny grav ved [[Klemenskirken]] i kongsgården. Kort tid etter, 3. august 1031, ble kisten atter gravd opp. [[Snorre Sturlason]] forteller at liket ble undersøkt og kongen lyst hellig av biskop [[Grimkjell]], før kisten ble satt over alteret i Klemenskirken.

[[Fil:St-olav-kiste.jpg|thumb|200 px|right|Utsnitt fra Olavspanelet i Nidarosdomen (ca. 1320) som viser ''Translatio Olavi'', da hirdbiskop Grimkjell den [[3. august]] [[1031]] finner liket helt, velluktende, og med hår og negler som er vokst. Drevet frem av folkekravet (''vox populi'') helligkårer han Olav.]]«Kongens legeme ble båret inn i Klemetskirken og ble bisatt over høyalteret. Kista ble trukket med pell og det ble satt telt over den av gudvev. Det hendte straks mange slags jærtegn av kong Olavs helligdom», skriver Snorre Sturlason, vår hovedkilde. Med «pell» og «gudvev» menes vakre og kostbare stoffer.