Redigerer St. Mikael kirke (Moss) (avsnitt)

== Historikk ==

Det var over seksti år siden den første katolske messen  ble feiret i Moss etter [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]]. Etter krigen ble mange Polske tvangssendt til Norge under krigen, forlat i en leir i Moss. Ikke alle reiste hjem, noen ble igjen og dannet den første stammen til menigheten i Moss. De første gudstjenester ble holdt i Speiderbrakken i Løkkegaten. Speiderbrakken var en brakke  speidere hadde overtatt etter krigen for sine aktiviteter og leide ut. Pater Alfons Wysiecki fra St. Birgitta menighet i Fredrikstad<ref>{{Kilde www|url=http://fredrikstad.katolsk.no/|tittel=St. Birgitta menighet, Fredrikstad {{!}} Den katolske kirke i Fredrikstad|besøksdato=2023-11-13|dato=2023-11-10|språk=nb-NO}}</ref> var den første tilreisende prest som feiret messe i brakken. Han arbeidet ivrig for å få et eget sted. I 1953 kjøpte så Oslo Katolske Bispedømme (storsett av penger som var samlet i Amerika av en polsk mann som har bodd i Moss, Edward Rabinski og hans søster), Dyreveien 136 C. Huset var en halvannen etasjes enebolig og det ble innredet kapell og menighetssal. Biskop Mangers vigslet St. Mikaels kapell, som tilhørte St. Birgitta menighet i Fredrikstad. Etter tre år på grunn av avstanden og at menigheten vokste trengte man et sted nærmere byen. I 1956 var Ryggeveien 24 til salgs denne eiendommen var midt i blinken, større hus muligheter for utvidelse og tomt. Kapellet ble innredet og innviet. Det kom flyktninger fra Europa i 1956 kom ungarere. Norske katolikker flyttet til byen, mange nordmenn som studerte eller arbeidet i utlandet kom hjem med katolske ektefeller menigheten utvidet seg

I 1983 tok prester ansvar for menighetene i Østfold. Pater Famula OMI har begynt i 1980 i Halden og 1983 har overtatt Fredrikstad sammen med Moss. Kappellet måtte ombygges til større kirkerom, noen av leilighetene til menighetslokaler. Konfirmasjon og 1. kommunion har foregått i Fredrikstad. Fra 1986 begynte man i [[St. Mikaels kapell|St. Mikael kapell]], men etter hvert måtte man leie andre steder, hvis det var alt for trang. Etter pater Famula OMI kom det pater Kowal OMI og han var den første sognepresten i Moss. Fra 1. januar 1989 ble St. Mikael en selvstendig menighet, som omfattet katolikker i Østfold (Moss, Rygge, Råde, Våler og Hobøl) og Akershus (Vestby: Son og Hølen). Den 30. oktober 1989 ble pater Eugeniusz Machnica<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/biografier/innenriks/emachnica/index|tittel=Eugeniusz Machnica|besøksdato=2023-11-13|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref> OMI utnevnt som sogneprest. I begynnelsen av 90-årene leide vi Jeløy kirke til konfirmasjoner og 1. Kommunion. Fra disse årene har vi begynt å delta aktiv i økumenisk samarbeid. Etter hvert kapellet på Ryggevien 24 var for trang, pastor Wæring var en av de, som påvirket litt at Moss måtte begynne å lete etter litt større plass.

Menigheten St. Sunniva foreningen som var stiftet i 1955. St. Sunniva foreningen av de norske damer som var gift med polske menn, var den første stammen. Foreningen har hjulpet alle de årene gjennom basarer, utlodning for å vedlikeholde bygge. Aktiviteten var ganske stor, særlig søndsagsmessene var de fleste mest interesserte i. I 1974 ble pater Johan J. van Vugt sogneprest i Fredrikstad med ansvaret for Moss. Sammen med St. Josephssøstrene forsøkte å få større aktivitetene utenom katekese.

I 1977 kom pater Jacob Boekema<ref>{{Kilde www|url=https://www.katolsk.no/biografier/innenriks/jboekema/index|tittel=Jacob Boekema|besøksdato=2023-11-13|språk=no|verk=Den katolske kirke}}</ref> SM som prest til Fredrikstad også med ansvaret for Moss. I menigheten var da flere nasjonaliteter og det ble feiret messe både på ungarsk, kroatisk og vietnamesisk. I de årene kom mange vietnameserne, som tok på alvor ansvaret for kirken. Kapellet blir mer og mer selvstendig med eget menighetsråd, regnskap og etter hvert ansvar for driften.

I 1980 kom de to Carl Borromeus Søstrene: st. Avita, som var menighetensassistent og st. Gudulina. Da tok de ansvar for menigheten, søkte flere medlemmer som var ikke registrert enda, besøkte familier… da st. Gudulina reiste hjem til Nederland, kom st. Christin, men når hun fylte fylt 75 år reiste hun tilbake til hjemlandet. Deretter kom søster Ansgaria, som flyttet til Hamar, mens til Moss kom st. Mararetho, som har gjort mye særlig av det musikalske side, men hun ble syk og måtte tilbake til Nederland. I mellomtiden kom st. Puline, som fortsatt jobber i menigheten, i 1995 kom st. Agnes, deretter st. Stefani og som sist men ikke minst kom st. Adriani, de to siste utenom vanlig jobb i menigheten hjelper med religionsundervisning. Per i dag Carl Borromeus søstrene har det eneste klosteret på Jeløy i Moss