Redigerer Støvere (avsnitt)

== Bruksegenskaper ==
[[Fil:Bloodhound Erland22.jpg|thumb|left|[[Blodhund]] er selve prototypen på en støver]]
Støverne utmerker seg gjennom sin høyt utviklede luktesans og store vilje til å spore og løpe etter vilt. Som gruppe er støverne middels hurtige, men det finnes både hurtige og mindre hurtige raser blant dem, herunder også både kort- og langlemmede typer. På generelt grunnlag kan man imidlertid hevde at støvere flest ikke er hurtige nok til selv å fange et bytte, men de er dyktige drivere.

Typen er særlig egnet som [[jakthund]]er på [[hare]], [[rødrev]] og [[rådyr]]. Spesielt langbente støvere har også vært populære til såkalt [[parforsejakt]], eksempelvis foxhound, men støverne kan med stor fordel benyttes til jakt på annet vilt, men kanskje spesielt [[småvilt]]. Mange støvere egner seg også utmerket til jakt på både større og mindre [[hjortevilt]]. Noen støvere benyttes også som [[treskjellende hunder|treskjellere]] og har ypperlige egenskaper for å jage [[rovpattedyr]]. Dette gjelder spesielt de såkalte [[coonhunder|coonhundene]], som er gode [[tresettere]].

På grunn av luktesansen og viljen til å spore har støverne dessuten svært attraktive egenskaper til mange sekundære formål. De er ypperlig [[brukshund]]er og har særlig store forutsetninger som både [[ettersøkshund]]er og til å lete opp ulovlig importert eller eksportert [[mat]], [[penger]], [[narkotika]] eller lignende. I senere tid har dessuten noen støvere blitt trent til å detaktere ulike alvorlige [[sykdom]]mer.

Som sporhunder finnes det to grunnleggende typer; såkalt kaldsnutede og varmsnutede. De kaldsnutede rasene sporer villig på kalde (eldre) spor og er typisk saktegående og grundige, mens de varmsnutede sporer best på ferske (nye) spor og er mye hurtigere. Både [[blodhund]] og [[black and tan coonhound]] er gode eksempler på en kaldtsporhunder, mens [[foxhound]] og [[plotthund]] er eksempler på varmtsporhunder.