Redigerer Stær (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Sturnus vulgaris - Toulouse - 2013-01-12.jpg|miniatyr|venstre|Stær i [[vinterdrakt]]]]
[[Fil:Dance Of The Starlings (201781509).jpeg|miniatyr|venstre|Enorme flokker med stær kan være litt av et skue, når de utviser sin synkronflukt på himmelen]]
[[Fil:Starling eggs.jpeg|thumb|Egg etter stær er lyseblå]]
Stær blir cirka {{nowrap|20,3–23,1 cm}} lang og veier normalt omkring {{nowrap|55–100 g}} (i snitt {{nowrap|73-96 g}} for hanner og {{nowrap|69-93 g}} for hunner). Hannene blir altså såvidt større enn hunnene.<ref name="Cabe (2020)"/> Størrelsen varierer også med underarten.<ref name="Cabe (2020)"/>

Arten har en kompakt og massiv kropp. [[Nebb]]et er gult, av og til med sort tupp og en blålig base. [[Hekkedrakt]]en er hos hannen er sort og har et glinsende metallisk skinn i grønt og blå-lilla. Den og dekket av ørsmå flekker i farger fra hvitt og lysegult over til kanelbrunt og rustrødt. [[Vinterdrakt]]en har sort grunnfarge, men den glinser ikke. Den er dessuten mye tettere dekket av flekker på hodet og nakken og nedover brystet og i buken. Hannen har spesielt lange fjær på halsen; de er spesielt tydelig når den synger. Ungfugler har gråbrun oversiden.<ref name="Cabe (2020)"/> Utfargingen varierer også med underarten.<ref name="Cabe (2020)"/>

Stæren er utbredt i hele [[Europa]], unntatt arktiske og alpine strøk, og i tilgrensende deler av [[Asia]]. Arten er også innført til [[Nord-Amerika]], hvor den er ganske vanlig i størstedelen av [[USA]] og de sørlige tempererte strøkene av [[Canada]]. Den er også innført til [[Australia]], [[New Zealand]] og [[Sør-Afrika]].' I [[Spania]], [[Portugal]] og de vestlige [[Middelhavet|middelhavsøyene]] er den bare vintergjest, og lever da side om side med den residente slektningen [[middelhavsstær]] (''S. unicolor''), som er meget lik, men mindre flekket, og med kraftigere vokalisering. Artene er så nært beslektet at enkelte autoriteter mener de kan regnes til samme art,<ref name="Zuccon et al. 2008"/> men det er ikke [[konsensus]] om en sammenslåing. Arten trives i åpent [[landskap]] med [[jordbruk|jordbruksarealer]] ([[eng]]er og [[beitemark]]) og i [[urban]]e strøk med parker og hager. Stæren unngår tett [[skog]].<ref name="Cabe (2020)"/> Stæren leter etter mat på bakken og er sterkt knyttet til jordbruksområder, hvor beitende dyr holder graset kort. Den liker seg ikke i tett skog.

Stæren er en [[hullruger]], og fordi naturlige hulrom mangler er den en flittig bruker av reirkasser.<ref name="Cabe (2020)"/> De er takknemlige gjester å ha, i og med at de selv renser kassen for fjorårets reirmateriale før de bygger nytt reir, noe som vi ellers må gjøre for de andre artene vi bygger kasser for. Etter hekkesesongen samler stæren seg i [[flokk]]er, som streifer rundt på leting etter mat i kulturlandskapet. Flokkene kan anta enorme dimensjoner og minne mer om [[sverm]]er. Mange ungstær forlater Norge alt i [[juni]]–[[juli]] og trekker ned på kontinentet for å [[Myting|myte]], mens hekkende fugler gjerne blir igjennom frukthøsten før de trekker sørover. Langs kysten kan stæren bli til ut i [[oktober]], men når vinteren kommer trekker også de siste flokken sørover.

Stæren er en glimrende imitator, og ofte går sangen over fra stærens egen pludring til etterligninger av andre fugler som opptrer i nabolaget – [[fiskemåse]], [[tjeld]], [[vipe]], [[storspove]] og lignende. Så flink er den at man ofte må ut for å se hvem det er som egentlig synger på taket – stæren eller den som etterlignes. Sangaktiviteten er størst like før [[Fugleegg|eggleggingen]].