Redigerer Ståle Wikshåland (avsnitt)

==Liv og virke==
Ståle Wikshåland var elev ved [[Stavanger katedralskole]].<ref>Stavanger Aftenblad: "Julekomedien spiller Priestly", 24. desember 1969 s.15.</ref>Han studerte musikkvitenskap i Oslo fra 1971, tok filosofisk magistergrad på [[Theodor Adorno|Theodor W. Adorno]] i 1977 og han tok doktorgrad i musikkvitenskap i 1995 på en avhandling om [[Claudio Monteverdi]]: ''.[http://www.nb.no/nbsok/nb/65a97adf326e606f98553f2063f4907c?lang=en#0 ..en melodi som unnslipper, en innskrift som består]. Studier i Claudio Monteverdi og musikalsk barokk'' Han arbeidet som musikk-koordinator ved Henie Onstad Kunstsenter i 1981–84. Han var ansatt ved [[Institutt for musikkvitenskap]] ved [[Universitetet i Oslo]] siden 1988, og ble professor i 1995. Han sto for en estetisk-historisk tilnærming til klassisk musikk, en tilnærming som ikke var så vanlig i Norge.<ref name=":0" />

Ståle Wikshåland var med på å grunnlegge prosjektet Norsk musikkarv på 2000-tallet,<ref name=":0" /> i et samarbeid med en rekke høyere norske musikkinstitusjoner. De siste årene viet han seg mer og mer til studier av barokken og musikalsk retorikk. Sammen med operasjef [[Per Boye Hansen]] initierte han et samarbeid mellom Institutt for musikkvitenskap og [[Den Norske Opera & Ballett]], med studentundervisning og internasjonale seminarer knyttet tett opp til produksjon og framføringer ved Operaen.