Redigerer Spyfluer (familie) (avsnitt)

== Liv og utvikling ==
'''Kroppen''' er kraftig og kan være metalisk, skinnende, gjerne i blå eller grønne farger.  Gullfluene er skinnende metalisk grønne, men det finnes fluer fra andre familier, som [[møkkfluer]] (Muscidae), som er svært like. Mange arter er matt svarte ofte med mye hår som kan være gullfarget.  Mange arter har lange børster (stive hår) over hele kroppen.  

'''Munnen''' er sugende, og er en bløt ''snabel'' som ligger i en fordypning i hodets underside.  

'''Antennene''' har alltid to ledd (''scapus'' og ''pedicullus'') først, disse skiller seg ut fra de andre leddene i antennen. Deretter følger flere ledd (''postpedicel'' som i eldre litteratur benevnes ''flagellum''). Det første av disse er mer eller mindre rundt eller avlangt, stort, noe tykt, med en litt lang mangeleddet, tynn hårbørste (''artista'') festet litt foran eller på toppen.

[[Fil:calliphora-lucilia-sp.jpg|thumb|left|300px|Gullflue (''Lucilla sp.''), som slikker i seg pollen og nektar, med den utstrakte munnen (snabelen).]]'''Eggene''' legges på råtnende [[kjøtt]] (kadaver) av [[pattedyr]] og [[fugler]].  Noen arter legger egg i [[ekskrementer]] eller annet råtnende [[organisk materiale]], eller [[mat]]avfall. En art gullfluer legger sine egg i ullen til [[sau]], der larvene etter at de er klekt borer seg inn i kjøttet på den levende sauen, hvor den lever som parasitt. I Norge finnes en art gullflue (''Lucilla sp.'') som legger egg ved eller i sår. Larvene er glupske og lever av kjøttet. En spyfluehunn kan legge mange hundre egg.  Men det finnes også arter som føder levende unger, eller der eggene er så langt utviklet at de klekkes straks etter legging.  

'''Larvene''' er hos de fleste arter er uten ytre bein og er «hodeløse», ofte kalt ''[[maggot]]''.  De er butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og spiss.  Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd.  De lever i råttent kjøtt.  Det tar ikke lang tid en varm sommerdag, fra en fugl eller en mus dør, til en spyflue har vært der og lagt sine egg.  Utviklingen går fort, etter noen dager, formelig «lever kadaveret», fullt av larver.  Men noen arter er rovdyr på andre på insektlarver (ikke voksne insekter), som i maurtuer.  Andre kan suge blod av fugleunger i redet.

Alle tovinger gjennomgår en [[fullstendig forvandling]], med et [[puppe]]stadium.  Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

De alle fleste Spyfluer er rovdyr i larvestadiet.  De voksne lever helst av pollen og nektar fra blomster.  De besøker ofte skjermplanter.