Redigerer Spurvefugler (avsnitt)

== Biologi ==
Typisk for spurvefuglene er at hver art har en helt særegen og gjenkjennelig måte å vokalisere på. Hos mange av artene kan vokaliseringen være vakker og kalles da gjerne sang, men på langt nær alle artene har like vakker vokalisering. Hannfuglene synger imidlertid for å forsvare sitt [[territorium]] og for å tilkalle seg en make.

Hos spurvefuglene har foten tre tær som peker framover og én som peker bakover. Baktåen kommer sammen med foten i samme høyde som framtærne. Dette favoriserer disse fuglenes evne til å [[vagl]]e seg på greiner og lignende. Derfor kalles foten en ''sittefot'', selv om mange av artene også har en fot som er tilpasset både det å gå og å løpe på bakken. Foten hos spurvefuglene er faktisk mer karakteristisk for artene enn sangen. Derfor kaller noen også spurvefuglene for ''vaglere''. Hos andre fugleordener er nemlig tærne arrangert annerledes på foten.

Det er stor variasjon mellom de ulike artene i denne gruppen. I Norge er den fysisk minste arten [[fuglekonge]], som typisk veier cirka fem gram. Den største er [[ravn]], som er 300 ganger tyngre.

Spurvefuglene spiser både [[frø]], [[frukt]]er, [[insekter]] og smådyr. De har et mangfold av [[nebb]]typer og [[vinge]]former, som forteller om variasjon i næring og ulike måter å finne maten på.

Nyklekt avkom av spurvefugler er såkalte ''reirboere'' (motsatsen er ''reirflyktere''). I det ligger det at avkommet ikke er istand til å flykte reiret da de klekkes, slik noen fugler i andre ordener kan. Ungene klekkes nakne, blinde og totalt hjelpeløse, og er fullstendig avhengig av å bli matet av foreldrene til de blir store nok til å forlate reiret. Avføringen til avkommet er pakket inn i en membran, som gjør det lettere for foreldrene å fjerne og holde reiret rent.