Redigerer Spredningstverrsnitt (avsnitt)

==Litt historie==
[[Fil:Scatteringrutherford.jpg|thumb|300px|[[Ernest Rutherford]] sendte {{nowrap|''&alpha;''-partikler}} fra en kilde til høyre mot et tynt blad av gull som gir spredning.]]
Den første spredningsprosess som ble grundig studert, var spredning av lys i atmosfæren på grunn av molekyler og andre, mikroskopiske partikler. I sine arbeider fra  [[1871]] utledet [[Lord Rayleigh]] det tilsvarende [[Rayleigh-spredning|spredningstverrsnittet]]  som viste seg å avta raskt med bølgelengden til det innkommende lyset. Dette forklarer hvorfor himmelen er blå. 

Vel tredve år senere regnet [[J. J. Thomson]] ut [[Thomson-spredning|virkningstverrsnittet]]  for spredning av lys mot frie [[elektron]]er. Det gjorde det mulige å måle antall elektroner i atomet ved hjelp av [[røntgenstråling]] og var derved viktig i etableringen av moderne [[atomfysikk]]. 

I [[1911]] målte [[Ernest Rutherford]] spredningstverrsnittet for kollisjoner mellom {{nowrap|''&alpha;''-partikler}} og gullatomer. Denne prosessen omtales i dag som [[Rutherford-spredning]]. Den resulterte i oppdagelsen av [[atomkjerne]]n. På lignende vis kunne man ved [[Comptonspredning|Compton-spredning]] i [[1924]] vise eksperimentelt at [[foton]]et er en partikkel. Dette betydde at [[elektrodynamikk|klassisk elektrodynamikk]] måtte erstattes med  [[kvanteelektrodynamikk]].<ref name = Pais> A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref> 

På slutten av [[1960-tallet]] kunne man fra virkningstverrsnittet for spredning av høyenergetiske [[elektron]]er på [[proton]]er ved [[SLAC]] konstatere at disse består av mindre partikler som etter kort tid viste seg å være [[kvark]]er. Ved enda høyere energier ble [[Higgs-boson]]et oppdaget i 2012 på [[CERN]] ved spredning av protoner mot protoner.