Redigerer
Sportsklubben Haugar
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historikk== Klubben ble stiftet i 1939, med Karl August Andersen som første styreleder. Haugar ble da byens tredje lag, etter de alt etablerte byrivalene [[Sportsklubben Vard Haugesund|Vard]] og [[Djerv 1919]]. Klubben hadde sitt utspring i gutteklubben Odd, [[Risøy (Haugesund)|Risøy]], men kunne ikke bruke dette navnet i seniorfotball, da [[Odds Ballklubb]] fra Skien alt var kjent under dette navnet. <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Halve by’n” driver idrett|publikasjon=Haugesundsidretten|url=http://haugalandmuseet.no/wp-content/uploads/2019/01/Halve-byen-driver-idrett-av-Edvard-Sternoff.pdf|dato=2004|forfattere=Edvard Sternhoff|via=|bind=|hefte=|sider=30|sitat=}}</ref> Klubben var i mange år en del av norsk toppfotball både på herre- og damesiden. Haugar ble for alvor landskjent da de som 3.-divisjonslag spilte seg frem til cupfinalen på [[Ullevaal Stadion|Ullevaal]] i [[Norgesmesterskapet i fotball for menn 1961|1961]]. At det endte med 0-7-tap for {{fk|Fredrikstad}} er noe som gjør at klubben fremdeles befinner seg i rekordbøkene. Etter dette var det litt opp og ned mellom 2. og 3. divisjon før det i 1978 ble lagt opp til storsatsing i 3. divisjon. Inn kom fire [[England|engelske]] spillere, deriblant spillende trener [[Dennis Burnett]]. Opprykket til 2. divisjon ble vunnet med solid margin, og året etter, i [[Norgesmesterskapet i fotball for menn 1979|1979]], spilte klubben seg frem til en ny cupfinale. Denne gang var det {{fk|Viking}} som var motstander. Etter å ha ledet 1-0 etter scoring av [[Dean Mooney]] endte det med et nytt tap. Viking vant 2-1 etter at de først utlignet på straffe og at Haugars [[Jens Egil Vikanes]] deretter styrte et Viking-innlegg i eget mål med hodet.<ref>[http://www.h-avis.no/sport/dette-ma-aldri-skje-igjen-1.1740041 Dette må aldri skje igjen]</ref> Da Viking også vant serien var Haugar klar for [[Cupvinnercupen]] i 1980/1981. [[Sveits]]iske [[FC Sion|Sion]] ble slått ut i 1. runde etter 1-1 borte og 2-0-seier hjemme. Haugars mål ble scoret av Peter Osborne, Tor Nilsen og Dag Petter Christophersen. I andre runde ble klubben slått ut av [[Wales|walisiske]] [[Newport County AFC|Newport County]], med [[John Aldridge]] i spissen. Etter 0-0 på hjemmebane i første kamp, endte det med 0-6 i Wales, og laget kunne konsentrere seg om opprykk til toppdivisjonen. Etter to nervepirrende kvalifiseringskamper mot {{fk|Mjøndalen}}, ble Haugar i oktober 1980 klar for klubbens første sesong i norsk toppdivisjon. Det endte med nedrykk etter uavgjort mot nedrykksklare {{fk|Lyn}} i siste serieomgang. Laget tapte bare 9 kamper, men 12 uavgjort og bare to seire var ikke nok. Begge seirene kom forøvrig på utebane, mot henholdsvis {{fk|Start}} og {{fk|Rosenborg}}. Haugar er faktisk det eneste laget i toppdivisjonen Rosenborg aldri har vunnet mot på [[Lerkendal stadion|Lerkendal]]. I denne perioden hadde Haugar en meget god ungdomsavdeling og produserte gode spillere i fleng. Økonomien gjorde imidlertid sitt til at mange av disse fant andre klubber å spille for. Navn som blant andre [[Helge Bjønsaas]], [[Karl Oskar Emberland]], Hjalmar og Ole Martin Johansen, Sjur Jarle Hauge og Per Andreas Haftorsen spilte sammen på aldersbestemte lag i Haugar og fikk landskamper for Norge på ulike nivåer. Felles for alle disse er imidlertid at de fikk flere seniorkamper for andre lag enn for Haugar. Derfor ble det mange sesonger i 1. og 2. divisjon før klubbens årsmøte høsten 1993 vedtok at Haugar skulle trekke A-laget sitt fra de øverste divisjonene, og sammen med {{fk|Djerv 1919}} danne {{fk|FK Haugesund}}. Opprinnelig var også meningen at {{fk|Vard}} også skulle være med på denne sammenslåingen, men Vard trakk seg fra dette samarbeidet. Men i 2006 ble de to klubbene enige om å satse sammen, der Vard blir en farmer-klubb. I dag har Haugar fremdeles et tilbud til seniorspillere på herresiden, men det er langt ned i divisjonene. Klubben er imidlertid ikke forbeholdt gutter og menn. Allerede i 1973 begynte Haugar med organisert damefotball, og ble Norges første kretsmestere i damefotball. Siden den gang har klubben vært en del av toppen i norsk damefotball, med flere sesonger i toppdivisjonen og blant annet var keeper [[Ingrid Sternhoff]] en del av det norske landslaget som ble verdensmestere for damer. Haugar har en stor og aktiv ungdomsavdeling der både gutter og jenter kan spille fotball fra de er 4 år gamle. Med over 80 lag er klubben blant Norges aller største breddefotballklubber. [[Jens Egil Vikanes]] har spilt kamper for Haugar i alle divisjoner og i alle cuprunder, og er den eneste spilleren i Norge som har gjort dette.<ref>[http://www.vg.no/sport/fotball/norsk/artikkel.php?artid=519110 Rekordmannen!]</ref> Haugar har hatt en spiller på det [[Norges kvinnelandslag i fotball|norske A-landslaget for kvinner]], [[Ingrid Sternhoff]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon