Redigerer Sportsfly (avsnitt)

== Mikrofly ==
Etter de gamle norske reglene er et mikrofly definert som et bemannet motordrevet fly som har maksimalt to seter og hvis startmasse ikke kan overstige 300&nbsp;kg for enseter landfly og 450&nbsp;kg for toseters landfly (472,5 kg hvis man benytter redningsskjerm). Som sjøfly, amfibiefly, eller fly med flottører tillates 50 kg mer på maksimal startmasse.  Flyet må ha en [[steilehastighet]] (Vs), eller [[styrbar hastighet]] (VSO), (motor(er) på tomgang) på mindre enn 65&nbsp;km/t (35 [[Knop (mål)|knop]]). Mikrolette luftfartøy kan være utstyrt med fastmontert redningssystem (skrogmontert nødfallskjerm) dimensjonert for fartøyets maksimalvekt (oppgitt av produsenten). 

Alle norske mikrofly har registrering som begynner med Y, det vil si hele serien fra LN-YAA til LN-YZZ.

I Norge er det tre kategorier mikrolette luftfartøy.

* Vektskift, også kalt trike eller motoriserte hangglidere. De styres med en styrebøyle ved å forskyve tyngdepunktet under vingen, på samme måte som man styrer en [[hangglider]].
* Rorkontroll, også kalt 3-akse, som styres med [[senterstikke|stikke]] og [[rorpedaler|pedaler]] akkurat som i et vanlig fly. 
* Gyrokopter, også kjent som [[autogyro]].
Den mest populære kategorien mikrofly i Norge er 3-akse fly. Denne kategorien fly har gjennomgått en enorm utvikling de siste 20 årene. Dagens 3-akse mikrofly har ytelser og funksjonalitet som tilsvarer lette 2 seters motorfly av normalklassen ([[småfly]]).    

All flyging med mikrolette luftfartøy skal foregå under visuelle flygeregler ([[VFR]]. Det vil si i dagslys, og under skydekket. VFR-flyging over skyer («on top») er ikke tillatt med sportsfly.

[[Fil:LN-YSS.jpg|thumb|Zenair CH 601]]
[[Fil:jabiru.sp-470.g-cbjm.arp.jpg|thumb|right|2001 model Jabiru SP-470]]
[[Fil:Aerospool WT-9 Dynamic AN1569090.jpg|thumb|right|[[Aerospool WT9 Dynamic]]]]

I Norge er denne luftsportsaktiviteten underlagt [[Norges Luftsportforbund]] (NLF), under "Sportsflyseksjonen". Sportsflyging er en sterkt voksende luftsport, og er spesielt attraktiv for blivende hobbypiloter pga. lavere kostnader enn ordinære småfly. Det finnes 45 sportsflyklubber i [[Norge]], med drøyt 220 luftdyktige sportsfly og tusen medlemmer.