Redigerer Sport (avsnitt)

== Etymologi ==
'''Idrett''' er et særnordisk begrep, opprinnelig sammensatt av [[substantiv]]ene «ið» og «þrôtt».<ref name="Torp 1991">[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 326.</ref> Førsteleddet «ið» betyr syssel eller gjerning og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet ''gidde'' (orke).<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 325.</ref> Andreleddet «þrôtt» betyr kraft eller utholdenhet og finnes i dag igjen i det beslektede begrepet ''trøtt'' (trett, sliten, dvs. mangel på kraft eller utholdenhet).<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 326 og 924.</ref>

Det [[gammelnorsk]]e «îþrôtt» ble brukt om både åndelige og legemlige ferdigheter.<ref name="Torp 1991" /> Kong [[Harald Hardråde]] (1015-1066) ramser i en av sine ''gamanvísur'' opp åtte idretter han behersker (''Íþróttir kannk átta''). Disse er diktning, ridning, svømming, skiløping, bueskyting, roing, harpespill og å fremføre dikt.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3200&val=reykholt
 |tittel = Gamanvísur — Hharð Gamv
 |besøksdato = 2013-12-27
 |verk = Old Norse Text Database
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140101055304/https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3200&val=reykholt
 |arkivdato = 2014-01-01
 |url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3200
 |tittel = Hharð Gamv 4
 |besøksdato = 2013-12-27
 |verk = Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20140101055051/http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3200
 |arkivdato = 2014-01-01
 |url-status=død
 }}</ref> [[Liste over jarler av Orknøyene|Orknøyjarl]]en [[Ragnvald Kale Kolsson]] (1100-1158) ramser i en av sine ''lausavísur'' opp ni idretter han behersker (''Tafl emk ǫrr at efla''). Disse er «tafl» ([[hnefatafl]] eller [[sjakk]]), runeskrift, lesing og/eller skriving, smedkunst, skiløping, skyting, roing, harpespill og diktning.<ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3608&val=reykholt
 |tittel = Rǫgnvaldr jarl Kali Kolsson (Rv)
 |besøksdato = 2013-12-14
 |verk = Old Norse Text Database
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131214205723/https://www.abdn.ac.uk/skaldic/db.php?if=db&table=verses&id=3608&val=reykholt
 |arkivdato = 2013-12-14
 |url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde www
 |ref = 
 |url = http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3608
 |tittel = Rv Lv 1(Tafl emk ǫrr at efla)
 |besøksdato = 2013-12-14
 |verk = Skaldic Poetry of the Scandinavian Middle Ages
 |utgiver = University of Aberdeen
 |språk = en
 |arkiv-url = https://web.archive.org/web/20131214205327/http://abdn.ac.uk/skaldic/m.php?p=verse&i=3608
 |arkivdato = 2013-12-14
 |url-status=død
 }}</ref> Det [[norrøn]]e idrettsbegrepet inkluderer dermed aktiviteter som ligger i grensen av det moderne idrettsbegrepet, slik som [[brettspill]] som f.eks. [[sjakk]]. Det norrøne idrettsbegrepet inkluderer i tillegg aktiviteter som i dag vil falle inn under «kunst og kultur», slik som diktning og musikk.

Idrettsbegrepet er senere blitt snevret inn til å i all hovedsak legge vekt på fysiske kroppsøvinger.<ref name="Torp 1991" /><ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=idrett&begge=+&ordbok=bokmaal Bokmålsordboka: idrett]</ref> I moderne språkbruk legges det derfor gjerne til grunn at det må være et minimum av fysiske kroppsøvinger før en aktivitet kan defineres som idrett. Hvor stort innslag av fysiske kroppsøvinger som må til før en aktivitet kan defineres som idrett, er det imidlertid ingen enighet om.

'''Sport''' er et låneord fra engelsk og betyr opprinnelig spill eller fornøyelse. Sport er en forkortelse av «disport» som igjen kommer fra [[gammelfransk]] «desporter». Dette begrepet betyr egentlig ''bære bort'' og er beslektet med det moderne ''deportere''. Sport betyr dermed opprinnelig ''det som får en bort fra arbeidet'', altså fritidsbeskjeftigelse eller adspredelse.<ref>[[#refFalk|Falk og Torp (1991)]], side 808.</ref> I sport legges det stor vekt på konkurranseelementet, jf. uttrykket «å la det gå sport i noe».<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sport&begge=+&ordbok=begge Bokmålsordboka: sport]</ref>

På slutten av 1800-tallet var det et motsetningsforhold mellom «idrett» og «sport». Med idrett forsto man fysisk fostring mens sport ble brukt om konkurranser mot andre og jakten etter rekorder. En skitur i marka ville derfor bli regnet som idrett, mens å konkurrerer med andre om å gå 50&nbsp;km på ski så fort som mulig (gjerne i korte sløyfer som blir gått mange ganger) ville bli regnet som sport. [[Fridtjof Nansen]] var en av dem som sto for dette synet.

{{Sitat|Idretten har også mistet en del av sitt verd derve, at kappelysten er blitt altfor dominerende; derved er den omdannet til sport, og alt som heter sport og rekord er ikke av det gode. Istedenfor å skape sunde, uavhengige menn avler sporten forfengelighet. Idrettens opgave skulde jo være å utdanne og styrke legeme og sjel, samtidig med at den fører oss ut i naturen. Men mange av våre sportsmenn er jo blitt til muskelmaskiner, «veddeløpshester» som på store stevner strever med å slå rekorder og å nå, den ene noen meter foran den annen.|[[Fridtjof Nansen]] (1900)}}

Utover på 1900-tallet har idrett og sport vært nær synonyme begrep. Begrepet sport har imidlertid gjerne også omfattet aktiviteter hvor et hjelpemiddel er helt sentralt i aktiviteten, slik som [[motorsport]] og [[hestesport]].