Redigerer Spitsbergen (avsnitt)

==Natur og geografi==
Øygruppen strekker seg fra 74°N til 81°N, mens Spitsbergen går fra 76°30'N til 80°N. Golfstrømmen fører derimot til isfrie forhold og gjør dette til verdens nordligste isfrie samfunn. Areal med isdekke i (1999), utgjorde 21 977 km<sup>2</sup>, ca. 58,5 % av totalarealet. Longyearbyen kommer sola 8. mars, og høysommeren er omkring øygruppens «nasjonaldag» 14. august. Mørketida starter i oktober. Spitsbergen har fire viktige landskapsregioner: Tre isdekte brelandskap i sør, vest og øst, og en relativt bar fjellregion i nord-midt og vest-midt. Øya har vært utsatt for omfattende [[istid]]s-aktivitet, og har et sterkt innskåret [[fjord]]landskap. Alle fjordene skjærer inn på vest- eller nordkysten. [[Wijdefjorden]] i øst er østgrensen for devon-grabenen, mens de vestlige fjordene er klassiske, brede elvedalsfjorder gravd ut av ismassene og smelteelver. Det er bare fire større [[elv]]er på hele øygruppen, og de ligger alle i det sentrale [[Nordenskiöld Land]] og munner ut i Isfjorden og [[Van Mijenfjorden]] fra øst. Elvedalene er brede på grunn av historisk isskuring samt at vannføringen er meget høy i periodene med is- og snøsmelting om våren. Isskuringens retning er tydelig øst–vest.{{tr}}

Det er sju nasjonalparker på Spitsbergen inklusive [[Prins Karls Forland|Forlandet]], og dette er alle på øygruppen – de andre øyene har ingen nasjonalparker siden det er lite ferdsel der – de har et sterkere [[Verneområder på Svalbard|vern]] gjennom [[naturreservat]]er, noe det også er tre av på Spitsbergen. Videre har Spitsbergen seksten [[fuglereservat]], som etter [[Svalbardmiljøloven]] har status som naturreservat. Det er også et [[Festningen geotopvernområde|geotopvernområde]] som verner et arkeologisk viktig område ved ytre [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]].{{tr}}

Tabellen nedenfor gjengir de viktigste geografiske områdene og enhetene på Spitsbergen, inndelt utfra formelle områder (områdenumre angitt) i fire regioner av Spitsbergen samt Prins Karls Forland:
{| class="sortable wikitable"
!align="left"|Region (områdenr)
!«Land»
!align="right"| Nasjonalpark (grl.år)
!Kart (nr)
!Fjorder (km)
!Isbreer
!Fjell (moh.) 
|-
|'''Sør-Spitsbergen''' (2112)
|[[Sørkapp Land|Sørkapp]], [[Torell Land|Torell]], [[Wedel Jarlsberg Land|Wedel Jarlsberg]]
|[[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]] (1973)
|align="right"| 1
|[[Hornsund]] (30)
|[[Sørkappfonna]], [[Hornbreen]], [[Nathorstbreen]]
|[[Hornsundtind]] (1401)
|-
|'''Midt-Spitsbergen''' (2110, 2113, 2115)
|[[Nathorst Land|Nathorst]], [[Heer Land|Heer]], [[Nordenskiöld Land|Nordenskiöld]]
|[[Nordenskiöld Land nasjonalpark]] (2003)
|align="right"| 2
|[[Van Keulenfjorden]] (50), [[Van Mijenfjorden]] (83), [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] (107)
|[[Doktorbreen]], [[Strongbreen]], [[Paulabreen]], [[Fridtjovbreen]], [[Gruvfonna]], [[Hellefonna]]
|[[Rånekampen]] (1178), [[Gustavfjellet]] (1235)
|-
|
|[[Sabine Land|Sabine]], [[Bünsow Land|Bünsow]]
|[[Sassen-Bünsow Land nasjonalpark]] (2003)
|align="right"| 3
|''[[Sassenfjorden]], [[Billefjorden]]''
|[[Ulvebreen]], [[Fimbulisen]], [[Hayesbreen]], [[Von Postbreen]], [[Tunabreen]]
|[[Umstonfjellet]] (1106)
|-
|'''Nordvest-Spitsbergen''' (2116, 2104, 2119, 2114)
|[[Dickson Land|Dickson]], [[James I Land|James I]], [[Oscar II Land|Oscar II]]
|[[Nordre Isfjorden nasjonalpark]] (2003)
|align="right"| 4
|''[[Dicksonfjorden]] (30), [[Nordfjorden (Svalbard)|Nordfjorden]]'', [[Kongsfjorden]] (32)
|[[Holmströmbreen]], [[Sveabreen]], [[Borebreen]], [[Venernbreen]], [[Eidembreen]], [[Osbornebreen]]
|[[Leksandfjellet]] (1030), [[Lexfjellet]] (997)
|-
|
|[[Albert I Land|Albert I]], [[Haakon VII Land|Haakon VII]], [[Andrée Land|Andrée]]
|[[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]] (1973)
|align="right"| 7
|[[Krossfjorden (Svalbard)|Krossfjorden]] (31), [[Woodfjorden]] (64)
|[[Kronebreen]], [[Holtedahlfonna]], [[Vonbreen]], [[Isachsenfonna]], [[Lilliehöökbreen]], [[Monacobreen]]
|[[Eidsvollfjellet]] (1454)
|-
|
|[[Andrée Land|Andrée]], [[Dickson Land|Dickson]], {{nowrap|[[Olav V Land|Olav V]]}}
|[[Indre Wijdefjorden nasjonalpark]] (2003)
|align="right"| 6
|[[Wijdefjorden]] (108)
|[[Mittag-Lefflerbreen]]
|[[Strømfjellet]] (1325)
|-
|'''Nordøst-Spitsbergen''' 
|[[Olav V Land|Olav V]], [[Ny-Friesland]]
|
|
|[[Lomfjorden]] (36)
|[[Negribreen]], [[Hannbreen]], [[Hochstetterbreen]], [[Akademikarbreen]], [[Kvitbreen]], [[Hinlopenbreen]], [[Oslobreen]], [[Ursafonna]], [[Chydeniusbreen]], [[Balderfonna]], [[Veteranen]], [[Åsgardfonna]], [[Valhallfonna]]
|[[Newtontoppen]] (1713), [[Perriertoppen]] (1712)
|-
|'''Prins Karls Forland''' (2118)
|[[Prins Karls Forland]]
|[[Forlandet nasjonalpark]] (1973)
|align="right"| 5
|
|
|[[Grampianfjella]] (1084)
|}

===Geologi===
Spitsbergen lå fra [[kambrium]] via [[devon (geologi)|devon]] og videre klemt mellom [[Laurentia]] og [[Siberia]], og ble formet av den [[kaledonske fjellkjedefolding]]. Den kaledonske foldingen skjedde trolig for 450 – 440 millioner år siden, altså i sen [[ordovicium]]<ref>Krzyscztof Birkenmajer, ''[http://2dgf.dk/xpdf/bull24-01-02-1-19.pdf Caledonides of Svalbard and Plate Tectonics] – Bulletin of the Geological Society of Denmark, Vol 24, 1975, side 15.</ref>, basert på studier av [[Ny Friesland]] og [[Nordaustlandet]]. Hele vest- og nordkysten er preget av denne foldingen (her kalt Hecla-Hoek-provinsen), med noe nyere, mulig [[variskisk fjellkjedefolding]] i sørøst ([[Torell Land]]). De kaledonske fjellene tilhører antakelig den [[Laurentia|Laurentiske]] kontinentalplaten. Fjellene i øst er høyest. Midtpartiet, et 100 km bredt belte fra sør til nord på øya, er en [[graben]] som sank ned under platetektonisk aktivitet i devon-perioden. Den nordlige delen av grabenen forble devonsk, mens den sørlige delen fra [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] og nedover ble dekket av hav og yngre [[sedimenter]] langt senere, mange av dem fra [[kvartær]] og [[tertiær]]. [[Bockfjorden]], som er en sidefjord av [[Woodfjorden]] i nordvest, har [[varme kilder]] som en rest av tidligere tiders [[vulkanisme]]. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen.{{tr}}

Det er rikelig med [[fossil]]er i midtpartiet, bl.a 135 millioner år gamle musling- og blekksprutskall fra [[jura (geologi)|jura]], 100 millioner avtrykk av [[dinosaurer]], og 65 millioner år gamle plantefossiler og kull fra [[tertiær (geologi)|tertiær]]. Fossiler av dinosaurer er funnet i for eksempel [[Festningen geotopvernområde]] som ligger ytterst ved Isfjorden på grensen mellom de yngre midtmassene og de kaledonske dekkene i vestbeltet.{{tr}}

I midtbeltet er det dannet [[kull]] av plantemateriale for omkring 65 millioner år siden, og dette er blant de yngste kulleiene vi kjenner til (kull forbindes andre steder oftest med det langt eldre [[karbon (geologi)|karbon]]-perioden). Kullagene er horisontale ved [[Longyearbyen]] som ligger midt i grabenen, men vertikale ved [[Barentsburg]] og [[Sveagruva]] som ligger i vest- og østgrensen av grabenen. Det har vært leting etter [[råolje|olje]] siden 1960-tallet, men det er ikke gjort drivverdige funn.{{tr}}

===Klima===
Varmt, atlantisk vann følger restene av Golfstrømmen langs vest- og nordkysten, og kystene av fjordene er nesten uten unntak isfrie. Derimot er østkysten og de andre øyene lenger øst konstant dekeks av [[sjøis]]. Det gunstige klimaet i vest bidrar til å forklare at bosettingen fra de tidligste tider ble lagt her, med tilgang til fast land og havner som er isfrie 3-4 måneder i året. Hovedfjordene Isfjorden og Van Mijenfjorden er isfrie minst fire måneder, mens deres sidefjorder ofte har litt kortere isfri seilingssesong.{{tr}}

{| class="wikitable"
! colspan=2 |Middeltemperaturer<br /> Longyearbyen
|-
|Januar
| –14,6°
|-
|Februar
| –15,2°
|-
|Mars
| –14,5°
|-
|April
| –11,0°
|-
|Mai
| –{{0}}3,1° 
|-
|Juni 
| +{{0}}2,9° 
|-
|Juli
| +{{0}}6,5°
|-
|August
| +{{0}}5,2°
|-
|September
| +{{0}}0,5° 
|-
|Oktober 
|  –{{0}}5,5°
|-
|November
| –10,2° 
|-
|Desember
| –12,9°
|}

Våren kommer i mai og sommeren varer fra juli til september. Om sommeren ligger temperaturen stort sett på plussiden, med en gjennomsnittstemperatur på 6 ℃. Det er lite nedbør, men fuktig luft fra havet kan gi tåke og lett duskregn. De indre fjordområdene har et svært tørt klima; Svalbard lufthavn har lavest normal årsnedbør av norske nedbørstasjoner med kun 190 mm nedbør i året. Vinteren på Svalbard er mild, beliggenheten tatt i betraktning. Februar er vanligvis den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på &minus;12 til &minus;17 ℃. [[Bjørnøya]], som også regnes som del av Svalbard, har gjennomsnittstemperatur på bare &minus;8 ℃ i kaldeste måned. De seneste årene har vært betydelig mildere, opp til 5 ℃ varmere årsgjennomsnitt. Svalbard er dermed den delen av Norge hvor temperaturen stiger raskest, noe som stemmer med klimaforskernes modeller for framtidens klima. I Longyearbyen er det [[midnattssol]] fra 19. april til 22. august, og mørketid fra 27. oktober til 15. februar.{{tr}}

===Flora og fauna===
Floraen er [[tundra]]preget med en del [[gress]]arter og noe [[blomsterplanter]]. De drøyt 160 planteartene på Svalbard er i hovedsak representert nettopp på Spitsbergen. Ulike fjellplanter, blant annet [[soleier]], er stedegne og typiske for Svalbard, mens enkelte også finnes på Norge eller Island. Blant de mer iøynefallende eller vanlige artene er [[tundragras]], [[snøull]], [[reinrose]], [[svartbakkestjerne]], [[skjørbuksurt]], [[svalbardvalmue]], [[fjellsmelle]], [[polarflokk]], [[rublom]], [[fjellsyre]], [[snøarve]], [[tuesildre]] og [[rødsildre]]. I tillegg vokser flere arter av [[lav]] og [[mose]]. Det vokser også [[sopp]] på Spitsbergen.{{tr}}

Det er tre landbaserte [[pattedyr]] på øygruppen inkludert Spitsbergen: [[isbjørn]] (ca. 3&nbsp;000 individer), [[svalbardrein]], og [[fjellrev]]. Svalbardreinen er nærmere beslektet med nordamerikansk [[karibu]] enn med europeisk [[rein]], og kan ha kommet inn vestfra. Tidligere utstasjonerte [[moskus]] har dødd ut på Spitsbergen. [[Østmarkmus]] ble innført som blindpassasjer på sovjetiske skip og finnes nå i fuglefjellene langs Isfjorden. I tillegg er det marine arter som [[hvalross]], [[ringsel]], [[storkobbe]], [[steinkobbe]], og en rekke arter av [[hval]]. Svært viktig for havets økologi er [[polartorsk]], og [[hoppekreps]]arter som [[raudåte]], [[ishavsåte]] og [[feitåte]] ''(Calanus)'' <ref>Jacob Karstensen, et al, [http://plankt.oxfordjournals.org/content/34/11/951.full.pdf+html?sid=d8d1bc6a-898c-4bd7-b766-bccd247fd517 «Effects of environmental conditions on the biomass of Calanus spp. in the Nordic Seas»], ''Journal of Plankton Research'', Volum 34, nr 11, 2012, side 951-966.</ref>
I varmeperioden etter [[yngre dryas]] er [[blåskjell]] kjent fra fossilfunn langs hele nordkysten av Spitsbergen for 9&nbsp;400 år siden, med maksimal utbredelse i et antatt klimatisk optimum for omkring 7&nbsp;250 år siden. De siste funnene daterer seg til 5&nbsp;300 år siden ved munningen av [[Woodfjorden]], mens neste funn fra arktiske strøk er fra [[Bjørnøya]] med funn på 2000-tallet.<ref>Otto Salvigsen, [http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/002919502760056350#.VHT64YvF_D8 «Radiocarbon-dated Mytilus edulis and Modiolus modiolus from northern Svalbard: Climatic implications»], ''Norsk Geografisk Tidsskrift'', Volum 56 nummer 2, 2002, side 56-61.</ref>

[[Fugler|Fuglelivet]] omfatter blant annet [[kortnebbgås]], [[hvitkinngås]], [[ærfugl]], [[praktærfugl]], [[svalbardrype]], [[krykkje]], [[gråmåke]], [[polarmåke]], [[rødnebbterne]], [[havhest]], [[teist]], [[alkekonge]], [[lundefugl]] og [[fjæreplytt]]. Av fuglene er det kun svalbardrype som lever på øygruppen hele året. Polarmåke og krykkje hekker på øygruppen, men om vinteren trekker den ut til Grønland og Jan Mayen. [[Polarlomvi]] hekker bare på [[Bjørnøya]].{{tr}}