Redigerer Spissmusfamilien (avsnitt)

== Fysiologi ==
[[Fil:Suncus etruscus.jpg|miniatyr|venstre|[[Pygméspissmus]] er verdens minste [[pattedyr]], målt i masse.<ref name="Jürgens2002"/>{{byline||''Suncus etruscus''}}]]
Spissmus er små dyr. Den største arten, ''[[Suncus murinus]]'' (moskusspissmus) blir omkring {{nowrap|15 cm}} lang fra nese til halespiss og veier {{nowrap|50–100 g}}.<ref name="Louch&al1966"/> Den minste spissmusa, [[pygméspissmus]] (''Suncus etruscus'') veier kun omkring {{nowrap|1,8 g}} og er med det verdens minste kjente pattedyrart hva masse angår.<ref name="Jürgens2002"/>

Spissmusene har en lang, spiss og svært bevegelig snute med lange [[værhår]] ytterst, typisk små øyne og avrundede mer eller mindre prominente ører, som i flere tilfeller kan være noe sammenkrøllet, ikke ulikt øret til [[primater]]. Kroppen er langstrakt og lemmene korte, men kraftige. Hos spissmus mangler kraniet [[kinnbue]]r, noe som er unikt blant pattedyr. Hos noen arter danner tennene små rødaktige spisser ytterst, noe som skyldes at [[jern]] blir utfelt i [[emalje]]n. Jernet styrker emaljen og gjør den mer slitesterk. Andre arter mangler pigment i emaljen og har hvite tenner, men hos spissmus danner ikke [[hjørnetann|hjørnetennene]] [[huggtann|huggtenner]]. Noen få arter er [[toksiske pattedyr|giftige]], men regnes som ufarlige for mennesker. En av disse er [[vannspissmus]]a (''Neomys fodiens''), som finnes i Norge.

De viktigst sansene er luktesansen og følelsessansen. Følelsessansen er et svært nyttig verktøy for dyra når de orienterer seg i mørke. Synssansen kan i mange tilfeller være redusert (og øynene svært små), men dette varierer mellom artene. Mange av artene har svært god hørsel (og prominente ører), mens andre kan ha redusert hørsel (og mer uanselige ører). Man antar også at noen arter har evnen til å bruke en enkel form for [[ekkolokalisering]] til å orientere seg med.

Som hos andre primitive pattedyr er pelsen fløyelsaktig, uten skillet mellom ullhår og dekkhår. Spissmus har et ekstremt høyt aktivitetsnivå og hviler sjelden. De må spise mye for å holde aktivitetsnivået og kroppstemperaturen oppe, siden [[stoffskifte]]t er meget høyt. Artene går ikke i [[dvale]] om vinteren, men er aktive året rundt. I områder med snø og kulde tar de tilhold i det såkalte ''subnivale rommet'', luftlaget mellom bakken og snøen. Dit søker også mange insekter og andre smådyr, så dyra klarer seg som regel greit gjennom vinteren, selv om noen dør.

De fleste artene har [[duftkjertel|moskuskjertler]] for duftavsetning, noe som også gir dem et visst forsvar mot [[predator]]er, siden de smaker forferdelig. Mange dyr avstår derfor fra å spise dem, men ikke alle. Det er blant annet kjent at flere [[ugler]] jakter og eter spissmus, som de sluker hele. [[Tamkatt|Katter]] jakter og dreper også spissmus, men eter dem som regel ikke. Ellers er det kjent at [[rødrev|rev]], [[grevling]] og [[røyskatt]] kan ete spissmus.