Redigerer Spionasje (avsnitt)

==Menneskelig spionasje==
Menneskelig spionasje utføres av personer ([[HUMINT]]) som enten utfører spionasjen selv eller ved bruk andre til å gjøre spionasjen. 
* ''Infiltrasjon'' foregår ved at en eller flere personer jobber seg inn i motstanderens organisasjon for å hente ut informasjon som ellers ikke er lett tilgjengelig. Dette er en tidkrevende operasjon som ikke vil gi noe resultat på kort sikt. Dette er nok i mindre militær bruk idag enn under [[den kalde krigen]], men er fortsatt aktuelt innen spionasje på bedrifter og organisasjoner. Den mest kjente infiltratøren under [[den kalde krigen]] var [[Günter Guillaume]].
* ''Rekruttering'' er en annen form for menneskelig spionasje. Spionorganisasjonen rekrutterer en eller flere personer som arbeider innen et felt man ønsker informasjon om. I Norge er det tre kjente spioner som faller inn i denne kategorien; [[Asbjørn Sunde]], [[Gunvor Galtung Haavik]] og [[Arne Treholt]]. De fire hovedmotivene for at personer lar seg verve som spioner er løfte om penger ([[bestikkelse]]r), ideologisk overbevisning, trusler om kompromittering ([[utpressing]]) og/eller dyrking av spionens ego.<ref>Stein Vale: ''Teppefall i Treholtsaken'', Cappelen Damm 2009, s.171-174.</ref>
* ''Innbrudd'' kan også benyttes for å stjele eller kopiere informasjonen. Dette er mest aktuelt når det er snakk om informasjon i konkret form, i form av skrevne dokumenter, fotografier, datafiler ol.
* ''[[Tyvlytting]]'' eller ''Avlytting'' av muntlig informasjon. Dette kan gjøres ved at man gjemmer seg på steder der slik informasjon diskuteres, eller rett og slett overhøring av personers uforsiktighet med informasjon på offentlig sted, som for eksempel på utesteder, under fester eller lignende.
* ''Åpne kilder'' kan også resultere i at noen finner informasjon i åpne forum som man ikke i utgangspunktet ønsket at en motstander skulle ha tilgang til. Et eksempel på dette var da [[Sovjetunionen]]s etterretningsvesen fant all informasjon om romfergen i [[USA]]s [[Library of Congress]]. Fra Norge har man dommen mot forskerne [[Owen Wilkes]] og [[Nils Petter Gleditsch]] som sammenfattet informasjon fra åpne kilder i boken ''Onkel Sams kaniner''.<ref>[http://bokelskere.no/bok/onkel-sams-kaniner-teknisk-etterretning-i-norge/101149/]</ref> I 2018 publiserte [[Nasjonal sikkerhetsmyndighet|NSM]] et kart som viser områder hvor det er forbudt å bruke [[drone]]r, og høstet massiv kritikk<ref>https://www.aldrimer.no/tidligere-hv-topp-rikets-sikkerhet-satt-i-fare/</ref> fra flere eksperter,<ref>https://www.aldrimer.no/forsvarsekspert-a-herregud/</ref> som mener at publiseringen av disse posisjonene har satt Norges forsvarsevne og sikkerhet i fare, nøyaktig det kartbasen var ment å beskytte.<ref>https://www.aldrimer.no/avslorer-topphemmelige-militaeranlegg/</ref>