Redigerer Spartas historie (avsnitt)

==Forhistorisk tid==
[[Fil:Lycurgus.jpg|thumb|right|200px|Lykurg]]
Tradisjonen forteller at Sparta ble grunnlagt av [[Lakedaimon]], sønnen til [[Zevs]] og [[Taygete]], som oppkalte byen etter sin kone, datter til Eurotas. Men [[Amykles]], en [[Minoisk kultur|minoisk]] bosetning noen få kilometer sør for Sparta, og Therapnae, antagelig den akaiske hovedstaden i [[Lakonia]] og setet til [[Menelaus]], [[Agamemnon]]s yngre bror, ser ut til å ha vært viktigere enn Sparta i tidlige tider. Åtti år etter [[trojanerkrigen]] ifølge tradisjonell kronologi, fant den [[Dorerne|doriske]] migrasjonen sted. En gruppe dorere forent med en gruppe [[Aitolia|aitolere]] krysset [[Korintbukta]] for å invadere [[Peloponnes]] fra nordvest.

Aitolierne slo seg ned i [[Elis]], og dorerne rykket frem til [[Alfeios (elv)|Alfeios]] hvor de splittet seg i to styrker, en under [[Kresfontes]] invaderte og underla seg [[Messenia]], mens den andre, ledet av [[Aristodemos]] eller, ifølge en annen versjon, av hans to tvillingsønner [[Eurysthenes]] og [[Prokles]], dro ned langs Eurotasdalen og nådde Sparta, som ble den doriske hovedstaden i Lakonia.

I realiteten bestod antagelig denne immigrasjonen av en rekke innflytninger og bosetninger, fremfor et stort felttog slik legenden forteller, og immigrasjonen ble antagelig assistert av [[Pelasgere|pelasger]]elementer i befolkningen, på grunn av deres avsmak for akaerne.

Den nylig grunnlagte staten ble ikke mektig umiddelbart. Den ble svekket av interne uenigheter og manglet stabiliteten til et samlet og godt organisert samfunn. Vendepunktet markeres av lovgivningen til [[Lykurg]], som forente staten og innsatte treningen som var dens kjennetegn og kilden til storhet.

Ingen andre steder i den greske verden var individets gleder så gjennomført underordnet statens interesser. Hele utdanningen til spartaneren var satt sammen for å gjøre ham til en effektiv soldat. Lydighet, utholdenhet, militær suksess, dette var målene som kontinuerlig ble gjentatt og alt var underordnet dette.

Det er sjelden i verdenshistorien at en stat har så klart definerte idealer for seg selv, eller strever så kontinuerlig for å oppnå dem{{tr}}. Men det var bare i denne utholdenheten og stødigheten at storheten til Sparta lå{{tr}}. Noen hevder{{Hvem}} at hennes ideal var trangt og uverdig, og målet ble forfulgt med kalkulerende egoisme og total mangel for respekt for andres rettigheter, og ranet Sparta for moralen som hun ellers kunne ha fått. Men det er ikke sannsynlig at spartanerne ville ha lyktes i å skaffe seg herredømmet i Lakonia, for ikke å snakke om Peloponnes, uten treningen innført av Lykurg{{tr}}, for de var en liten immigrantgruppe som stod ansikt til ansikt med en stor og mektig akaisk og [[urfolk|innfødt]] befolkning.

Ifølge den [[apokryfer|apokryfiske]] [[Første Makkabeerbok]] er spartanerne etterkommere av [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]].