Redigerer Sparta/Bragerøen (avsnitt)

==Historie==
===Sparta===
:''Hovedartikkel: [[Idrettsforeningen Sparta|IF Sparta]].''
'''Idrettsforeningen Sparta''' ble stiftet på [[Lierstranda]] [[12. juni]] [[1919]] av Finn Becker, Edvin Edvardsen, Alfred Gran, Johan Johnsen, Hans Stenseth, Juel Stokke og Bjarne Svendsen. I årene før den formelle stiftelsen hadde idrettsinteresserte ungdommer som drev med boksing, vært samlet under navnet [[Kameratklubben]]. På stiftelsesmøtet ble man enige om at dette var et upassende navn for en klubb, som også skulle starte fotballag som en følge av økende fotballinteresse i området. Det ble derfor bestemt å døpe klubben Njord. Dette ble klubbens navn fram til 1922 da klubben søkte om opptak i [[Norges Fotballforbund]] for å kunne delta i organisert seriespill.

Søknaden om medlemskap i NFF ble problematisk. Det ble ytret flere protester fra fotballkretsen fordi det visstnok ikke var behov for flere klubber i området, og det ble foreslått at medlemmene heller kunne slutte seg til eksisterende klubber i nærheten. Protestene førte imidlertid ikke fram og høsten 1922 fikk klubben godkjent søknaden, bare for å møte nye hindringer. Det viste seg at det allerede eksisterte en klubb ved navn Njord som også hadde brune drakter. Løsningen ble, etter pålegg fra fotballforbundet, å endre både navn og farger. Etter en avstemning, hvor klubbnavnene Sparta og Olymp var kandidatene, gikk førstnevnte av med seieren med klar margin. De nye draktene ble grønne og hvite vertikale striper og hvite bukser. 

====Baneproblematikken====
[[Fil:Spartabanen-tog.jpg|thumb|Jernbanesporet som førte til at Spartabanen ble avviklet. Banen lå hovedsakelig på venstre side av sporet sett fra denne vinkelen.]]
Den første tiden etter stiftelsen hadde ikke Sparta egen hjemmebane, og treningene måtte finne sted på en liten løkke ved [[Drammensfjorden]]. Etter evaluering av flere aktuelle områder kjøpte klubben et landområde på Søndre [[Huseby (Lier)|Huseby]] gård. Etter dugnadsinnsats sto klubbhus og grusbane ferdig i mai 1920. Under krigen sluttet Sparta opp om [[idrettsstreiken]], og okkupasjonsmakten pløyde derfor opp hele banen med påskudd om at det skulle dyrkes poteter der.<ref>{{ Kilde bok
| forfatter=Jacobsen, John W. (red.)
| utgivelsesår=2008
| tittel=Det var denti'. Lierstranda
| utgivelsessted=Lier
| forlag=Lier Historielag
| side=39
}}</ref> Etter krigen sto Sparta derfor overfor et omfattende gjenoppbyggingsarbeide. Høsten 1947 ble banen gjenåpnet, nå med gressdekke, og aktiviteten i klubben blomstret etter de magre årene med idrettsstreik.

I begynnelsen av 1960-årene ble klubben kjent med [[Norges Statsbaner|NSB]]s planer om utbygging av jernbanen, noe som ville skape komplikasjoner for anlegget. Et nytt dobbeltspor mellom [[Brakerøya stasjon|Brakerøya]] og [[Asker stasjon|Asker]] var planlagt tvers over banen. Det ble vedtatt [[ekspropriasjon]] av Spartabanen i 1962, og etter dette fulgte både en lang kamp for erstatning og en jakt etter egnet tomt for ny bane. Erstatningssaken med NSB trakk ut og endte til slutt i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Der ble det inngått forlik og i 1970, åtte år etter ekspropriasjonen, mottok Sparta det endelige sluttoppgjøret på 516&nbsp;925 kroner og 49 øre.<ref>Fremtiden 9. mai 1970.</ref> Pengene fra oppgjøret ble gitt i lån til Lier kommune mot at de ble med på å anlegge ny bane. Etter ti år uten hjemmearena for fotball kunne Sparta dermed ta i bruk det nye [[Lier stadion]] på [[Stoppen]] i 1972.

====Meritter====
Spartas fremste meritter skriver seg fra bandysporten, der klubben hadde [[Brakerøyabanen]] som hjemmebane, en arena de delte med nabo og rival Bragerøen. I 1935 ble Sparta tilsluttet [[Norges Bandyforbund]] og den lokale [[Buskerud Bandykrets|bandykretsen]]. Sparta debuterte i kretsserien i 1935/36-sesongen, vant umiddelbart og spilte seg dermed opp i 2. divisjon. I sesongen 1937/38 fikk Sparta sitt gjennombrudd som bandyklubb. De vant sin 2.divisjonsavdeling, og etter seire i kvalifiseringskamper mot [[Ball- og Skiklubben av 1914|B.14]] og [[Moss Bandyklubb|Moss]] var de klare for spill i [[NM i bandy 1939|1. divisjon]]. Plassen i den øverste divisjonen ble sikret greit, og ved krigsutbruddet i 1940 ble Sparta regnet blant landets beste lag. Da man startet opp igjen med bandy etter frigjøringen, beholdt Sparta posisjonen blant de bedre norske klubbene. I [[NM i bandy 1948|1947/48-sesongen]] kom de til semifinalen i NM, men tapte der 4-2 mot [[Frigg Bandy|Frigg]]. Dette kvalifiserte imidlertid Sparta til deltagelse i den svensk-norsk serien som var en årlig turnering mellom de beste norske klubbene og utvalgte svenske lag. Turneringen eksisterte i perioden mellom 1937 og 1940, samt mellom 1946 og 1950.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Riis, Arne (red.)
| utgivelsesår=1970
| tittel=Norges Bandyforbund 1920-1970
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Grøndahl & søn
| side=23-43
}}</ref> Sparta klarte seg nokså godt mot de presumptivt bedre svenske klubbene og oppnådde hederlige ettmålstap i begge kampene med svensk motstand.

=====Jubelsesongen 1961/1962=====
[[Fil:09. SpaBra (Spartas finalelag).jpg|thumb|300px|Spartas finalelag fra 1962.]]
[[NM i bandy 1962|Sesongen 1961/62]] står igjen som den sterkeste i Spartas historie. De vant en meget jevn og spennende 1. divsjonsavdeling der ledelsen vekslet hele veien. Spartas mulighet for avdelingsseier og finalespill var avhengig av seier borte mot [[Sarpsborg Bandyklubb|Sarpsborg]] i siste runde. Sarpingene åpnet kampen best og tok ledelsen. Sparta utlignet imidlertid kort tid etter på straffeslag og festet etterhvert et grep om kampen. Til pause hadde de sikret seg en 3-1-ledelse, og da sluttsignalet gikk var det klart at kampen hadde endt med 4-2-seier til Sparta. Dermed var laget klar for NM-finale. Den ble spilt [[17. februar]] [[1962]] på [[Marienlyst stadion]] i Drammen med [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] som motstander. Finalen ble en stor begivenhet. Lierstrandens musikkorps og Strømsgodset musikkorps ledet an hvert sitt opptog med supportere, [[NRK|NRK TV]] overførte finalen direkte og tilskuertallet var på hele 3145. Dette er det største antallet tilskuere på en NM-finale i bandy noensinne.<ref name=VG62>Verdens Gang 12. februar 1962.</ref> Dessverre for Sparta, endte kampen med 4-0-seier til Strømsgodset. 16 år gamle [[Steinar Pettersen]] skåret alle fire målene. Verdens Gang beskrev Spartas innsats på denne måten: {{sitat|Sparta skuffet nok sine tilhengere denne gang. Det ble aldri den rette «susen» over det. Vi la spesielt merke til at de vanligvis hurtige vingene, Jarle Johannesen og Ivar Magnussen alltid gjorde feilen ved å trekke inn på banen i angrepene slik at Strømsgodsets forsvar med letthet kunne stoppe dem. Spartas forse er jo å kjøre angrepene helt ute på sidene — og så slå til.

Svein Bårdsen kjempet det han kunne — men kom til kort alene. Det indre forsvar var ikke som i tidligere kamper i år — det oppsto mange vanskeligheter for Nils Karlsen i goalen — som tok en masse skudd — men som også hadde sine for dristige fremstøt ut i feltet.|VG 12. februar 1962<ref name=VG62 />}}

Etter finalesesongen maktet ikke Sparta å opprettholde posisjonen blant landets aller ypperste lag. I [[NM i bandy 1965|1965]] rykket de ned fra 1. divisjon, og forble stort sett der fram til sammenslåingen med Bragerøen i 1983, riktignok med en gjesteopptreden i toppserien i [[NM i bandy 1970|1969/70]]. I 1983 tok Sparta for øvrig sølv i NM i gutteklassen, etter finaletap mot [[Stabæk Bandy|Stabæk]].

===Bragerøen===
:''Hovedartikkel: [[Bragerøens Ballklubb]].''
'''Bragerøens Ballklubb''' ble stiftet [[4. september]] [[1936]] av Ivar Christensen, Reidar Eriksen, Tor Eriksen, Olaf Hansen, Reidar Hansen, Thorleif Jensrud, Birger Korneliussen, Reiulf Kvist og Reidar Nilsen. Disse var alle del av en guttegjeng som hadde tilhold på ei løkke på [[Brakerøya]]. Gjengen ergret seg over at det fantes klubber på alle kanter av byen, men ingen i deres nærmiljø. Dessuten var de så mange at det trengtes organisering.<ref>Olsen, John W. (red). (1994) ''Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning'', side 9 – Drammen.</ref> Bragerøens Ballklubb ble dermed etablert med Olaf Hansen som første leder. Samme år som den ble stiftet fikk klubben invilget opptak i Norges Fotballforbund og kunne dermed delta i organisert seriespill på den nybygde [[Brakerøyabanen]]. I 1938 ble Bragerøen også tatt opp i [[Norges Bandyforbund]]. Fra starten av var fotball og bandy de største og viktigste idrettsgrenene i klubben. I tillegg kunne BBK i perioder også tilby [[skisport]] og [[håndball]] til sine medlemmer. BBK ble raskt en svært populær institusjon på Brakerøya og klubben ble en samlingsarena for innbyggerne i området, både for aktive utøvere og tilhengere utenfor klubben. På 1950-tallet hadde BBK cirka 380 medlemmer, noe som tyder på stabil og god oppslutning rundt foreningen.

====Klubbhus====
Allerede fra de første årene i klubbens historie ble det en prioritert oppgave for styret å skaffe et klubbhus for sine medlemmer. Gleden var derfor stor da den såkalte «Badstua» sto ferdig etter flere års arbeid. Det ble fra og med 1955 også lagt konkrete planer om et nytt og større fullverdig klubbhus hvor medlemsmassen kunne samles. Prosjektet måtte imidlertid skrinlegges på grunn av konflikt med den nye motorveien ([[E18]]) som skulle bygges og som ville innskrenke klubbens eiendom.

I forbindelse med veibyggingen måtte «Badstua» i 1973 bøte med livet, etter å ha vært medlemmenes samlingsplass i mange år. Etter mye kjemping mot veivesenet fikk klubben til slutt tildelt et gammelt forfallent bolighus som foreløpig erstatning. Huset var i meget dårlig forfatning og manglet grunnleggende fasiliteter for å kunne fungere som klubbhus. Blant annet manglet det [[badstue]], som hadde vært en populær samlingsplass i det gamle bygget, samt garderober. Dører og vinduer var slått inn, og uteliggere benyttet mer eller mindre fritt huset som tilholdssted. Dette førte blant annet til en rekke tyverier og hærverk på foreningens eiendeler.<ref>Drammens Tidende & Buskeruds Blad 16. august 1976.</ref>

I tiden som fulgte var det mye fram og tilbake mellom de tre partene BBK, Drammen- og Lier kommune. De klarte ikke komme til enighet om hvor klubben kunne bygge. I tillegg protesterte enkelte av naboene, som ikke ønsket oppføring av flere bygninger i området. Totalt måtte saken behandles tre ganger i bygningsrådet etter naboklager og protester om alt fra «lysdemping» til at hagene i nærheten ville bli brukt som «avtrede for trengende».<ref>Fremtiden, 3. september 1976.</ref> Protestene førte ikke fram og det ble til slutt gitt klarsignal til bygging fra både Drammen og Lier kommune. I 1978 sto det nye klubbhuset ferdig på Brakerøya etter et år med iherdig dugnadsinnsats. Fra planleggingen startet til bygget sto ferdig gikk det hele 23 år, og det ble derfor en storslagen markering da klubbhuset endelig var klart til bruk. I løpet av byggeperioden la medlemmene i foreningen ned over 4000 dugnadstimer, en innsats som for øvrig ble verdsatt til rundt 200 000 kroner. Den totale kostnaden for bygningen ble 1,3-1,4 millioner kroner.<ref>Drammens Tidende & Buskeruds Blad, oktober 1978.</ref>

====Meritter====
[[Fil:08. SpaBra (BBK bandyteam).jpg|thumb|200px|Sparta/Bragerøens seniorlag i bandy (i Bragerøens drakter) i 1983/84-sesongen.]]
Av idrettsgrenene Bragerøen deltok i, var det bandy den hevdet seg best i. Så tidlig som i 1940, kun to år etter at klubben ble tatt opp i bandyforbundet, debuterte klubben i 1. divisjon. Fram til sammenslåingen med [[Idrettsforeningen Sparta|IF Sparta]] til Sparta/Bragerøen i 1983 var klubben i flere perioder i bandyens øverste divisjon. Spesielt tidlig på 1970-tallet gjorde laget store framskritt. Både i sesongene [[NM i bandy 1972|1971/72]] og [[NM i bandy 1973|1972/73]] ble Bragerøen nummer seks i 1. divisjon.

BBK deltok i [[NM i fotball for herrer|NM i fotball]] for første gang i 1938. I 1940 spilte klubben seg sågar til andre runde, etter å ha slått [[Tønsberg Turn]] 3-1 i første runde. I andre runde ble imidlertid [[Lisleby Fotballklubb|Lisleby]] for sterke og vant 5-4 etter ekstraomganger. I hele etterkrigstiden spilte Bragerøen for det meste et stykke nedover i divisjonssystemet. Klubbens ski- og håndballgrupper gjorde seg sjelden bemerket utover som breddeaktivitet.

===«Grensetvisten»===
Forholdet mellom Bragerøens Ballklubb og IF Sparta var til tider preget av sterk rivalisering, og oppgjøret mellom de to naboene ble ofte omtalt som «Grensetvisten» i lokalpressen. Ofte ble det rapportert om hensynsløst hardt spill og kampledere som hadde sin fulle hyre med å bevare en akseptabel grad av ro og orden på banen. Faktisk var kampene ofte så fysiske og opphetede at sportsjournalistene omtalte de få spillerne som ikke spilte i overkant hardt. I et avisutklipp fra 40-tallet om den lokale Sprintserien nevnte sportsjournalisten at høyrehalfen til BBK gjennomførte en «sympatisk og god kamp i det ellers altfor hårde spill».<ref>Udatert avisutklipp fra Drammens Tidende & Buskeruds Blad.</ref> Ved siden av rapporter om mangel på finspill, vanskelige baneforhold og tette jevne kamper kommer det tydelig fram at «Grensetvisten» alltid trakk mange tilskuere. At flere hundre mennesker møtte opp for å se bataljen var ikke uvanlig kost.

Det geografiske skillet mellom de to klubbene gikk like ved Brakerøyabanen, nærmere bestemt ved den gamle jernbaneundergangen, der man i dag finner påkjøringsbrua til E18 i retning Oslo. Brakerøyas nedslagsfelt strakte seg fra brua mot Drammen sentrum, mens Sparta rekrutterte fra og med brua utover Lierstranda.

Til tross for rivaliseringen flørtet likevel klubbene med tanken om sammenslåing på midten av 1950-tallet, men dette sørget medlemmer av Bragerøen for å forhindre. Begge klubbstyrene var enige om en sammenslåing i 1954 og forutsetningene for samarbeid var klarlagt. Spartas generalforsamling ga sitt samtykke mens Bragerøen valgte å takke nei. Trolig skyldtes dette uenighet om valg av klubbnavn. Visstnok skal det ha vært stor motstand blant de eldre medlemmene i klubben mot å gi avkall på sitt eget navn, siden et premiss for sammenslåing var å bruke kun «Sparta».

===Sammenslåingen===
På grunn av rasering av bomiljøene på Lierstranda og Brakerøya som følge av trafikkutbygging, vanskeligheter med å fylle tillitsverv og problemer med å skaffe penger til driften av foreningene, valgte de to tidligere rivalene å slå seg sammen høsten 1983. Spesielt det å skaffe personer til verv i klubbene, hadde begynt å bli problematisk. Mest merkbart var det i aldersbestemte klasser, mens det var noe enklere på seniornivå. Siden begge klubbene var i samme situasjon, og slet med de samme utfordringene, kom forslaget om sammenslåing nærmest naturlig. Året før, i 1982, hadde de to klubbenes bandyavdelinger vært i kontakt angående felles satsing i 1982/83-sesongen. Dette lot seg ikke gjennomføre, men signalet initiativet hadde sendt ut ble oppfattet i begge foreningene. Tilnærmingene som bandyavdelingene hadde gjort førte til at klubbene blåste liv i ideen om full sammenslåing.<ref>{{ Kilde bok
| forfatter=Jacobsen, John W. (red).
| utgivelsesår=2008
| tittel= Det var denti'. Lierstranda
| utgivelsessted=Lier
| forlag=Lier Historielag
}}</ref> Det ble nedsatt et arbeidsutvalg med tre representanter fra hver klubb. Fra Bragerøen møtte Olav Hoff Aronsen, [[Børre Hallingstad]] og Trond Ihle Hansen. Fra Sparta møtte Roar Andersen, Svein Ove Olsen og Johan Stenbro. Etter fire møter hadde arbeidsutvalget blitt enige, og det ble utarbeidet et forslag med betingelser for sammenslåing.

Formålet med sammenslåingen var ikke kun å sørge for å opprettholde aktiviteten som breddeklubb. Det var også et klart ønske om å styrke det sportslige tilbudet på seniornivå, i tillegg til at klubben kunne stille lag i samtlige klasser i både fotball og bandy. Sparta hadde på denne tiden fotballag i 6. og bandylag i 3. divisjon. BBK hadde fotballag i 7. og bandylag i 2. divisjon. Resultatet etter sammenslåingen ble da en klubb som kunne konkurrere i 6. divisjon i fotball og 2. i bandy.

I tillegg til en større samlet medlemsmasse ville den nye klubben få solide økonomiske muskler. Bragerøen hadde sine aktiva plassert i det nye klubbhuset ved Brakerøyabanen, og hadde lite gjeld. Sparta på sin side hadde sine oppsparte midler i statuttbundne fond i bank. På bakgrunn av dette ble det av arbeidsutvalget utredet at det ville lønne seg å nedbetale Bragerøens lån på klubbhuset. Slik ville den nye klubben både være gjeldfri og ha betydelige ressurser til disposisjon. I tillegg ville også Sparta-medlemmenes høyt prioriterte ønske om å få sitt eget klubbhus gå i oppfyllelse. Etter at anlegget med tilhørende klubbhus på Husebysletta forsvant, hadde foreningen sårt savnet en egen samlingsplass.

På grunn av navnestriden fra 1954 var det hele tiden bred enighet om at navnet på den nye foreningen skulle være IL Sparta/Bragerøen.<ref>Olsen, John W. (red). (1994) ''Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning'', side 12 – Drammen.</ref> Ved sammenslåingen ble det også vedtatt helt nye klubbfarger. Spartas grønt og hvitt og Bragerøens gult og blått ble erstattet med lyseblå trøyer, røde bukser og blå strømper.

[[24. oktober]] [[1983]] ble det avholdt ekstraordinære generalforsamlinger i begge klubbene der man stemte for eller mot forslaget. Et stort flertall i både Bragerøen og Sparta gikk inn for full sammenslåing, og resultatet ble en stor klubb med over 600 medlemmer, der man tilbød aktiviteter innen [[bandy]], [[fotball]] og [[langrenn]]. Før sammenslåingen hadde for øvrig BBK 252 medlemmer, mens Sparta hadde 361.<ref>Brev fra klubbens arkiv, "Innkalling til medlemsmøte mandag 29.08.83".</ref>

Sparta/Brageøen fikk med dette upåklagelige banefasiliteter for både fotball og bandy. [[Brakerøyabanen]] ble fast hjemmebane for bandyavdelingen, siden grusbanen egnet seg best til islegging og hadde godkjent strekklysanlegg. [[Lier stadion]] ble hjemmebane for fotballavdelingen. Her fantes det på den tiden tre gressbaner, grusbane, tennisbaner og garderobebygg.

===Årene etter sammenslåingen===
Den første tiden etter sammenslåingen var det stor entusiasme og pågang i klubben. Mange ville ta i et tak og alle delene av klubben fikk framgang. Sparta/Bragerøen kunne stille lag i alle klasser, både i fotball og bandy, og man fikk startet opp igjen en skigruppe. Imidlertid dalte aktivitetsnivået utover 1980-tallet etter som entusiasmen i kjølvannet av fusjonen avtok. I jubileumsberetningen som ble gitt ut til 75-årsjubileet i 1994, heter det at «Vi måtte som ny klubb falle et stykke ned før vi igjen begynte å jobbe strukturert og få ledere som igjen var interessert i å ta i et tak igjen.»<ref>{{ Kilde bok
| forfatter=Olsen, John W. (red).
| utgivelsesår=1994
| tittel= Sparta/Bragerøen 75 år, jubileumsberetning
| utgivelsessted=Drammen
| side=15
}}</ref>

Etter sammenslåingen har Sparta/Bragerøen en sesong på øverste nivå i bandy, i [[NM i bandy 1986|1985/86]]. Siste halvdel av 1990-tallet hevdet også laget seg bra, med flere gode plasseringer i den nest øverste divisjonen, og i 1999 tok et samarbeidslag mellom Spa/Bra og [[Drammens Ballklubb]] NM-sølv i smågutteklassen.<ref>{{Kilde www  |url= http://www.bandyforbundet.no/bandy/statistikk/serier9899.asp  |tittel= SLUTTABELLER FOR BANDYSESONGEN 1998/99  |besøksdato= 11. oktober 2010  |utgiver= Norges Bandyforbund  |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20120508212911/http://www.bandyforbundet.no/bandy/statistikk/serier9899.asp  |arkivdato= 2012-05-08  |url-status = død  }}</ref> Etter et par magre år på starten av 2000-tallet valgte imidlertid seniorlaget å trekke seg fra serien før 2001/2002-sesongen og gå inn i [[Drammen Bandy]]. Sparta/Bragerøen ligger på 15.-plass på norsk bandys maratontabell.<ref>{{Kilde www  |url= http://www.bandyforbundet.no/bandy/statistikk/adel.asp  |tittel= Maratontabell 1946-2011  |besøksdato= 11. oktober 2010  |forfatter= Asbjørn Karlberg  |utgivelsesdato= 22. februar 2004  |utgiver= Norges Bandyforbund  |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20110809010929/http://www.bandyforbundet.no/bandy/statistikk/adel.asp  |arkivdato= 2011-08-09  |url-status = død  }}</ref>

Fotballaktiviteten holdt seg på et mer stabilt nivå. Klubben var for det meste trygt plassert i 5. eller 6. divisjon hele 1980- og 1990-tallet, og stilte aldersbestemte lag i de fleste årsklasser.

===Oppsving i fotballgruppa===
Seniorlaget i fotball gjennomgikk store utskiftninger foran 2007-sesongen, noe som umiddelbart ga gode resultater i form av tre opprykk på fire år. Laget rykket opp fra 6. divisjon i 2007, fra 5. divisjon i 2008 og fra 4. divisjon i 2010.<ref>{{Kilde www  |url= http://fotball.speaker.no/FIKSfotballdataclient/ft.aspx?scr=table&ftid=80634  |tittel= Tabell og resultat - 4.div Menn  |besøksdato= 11. oktober 2010  |url-status=død  |arkivurl= https://web.archive.org/web/20100927094552/http://fotball.speaker.no/FIKSfotballdataclient/ft.aspx?scr=table&ftid=80634  |arkivdato= 2010-09-27  }}</ref> Så høyt i divisjonssystemet hadde ingen deler av klubben vært siden dagens seriesystem ble innført i 1963. Toppscorere i disse sesongene var Kent Hermansen (24 mål i 2007), John-Erik Loe Olsen (22 mål i 2008), Svein Espen Sørstad (11 mål i 2009) og Alexander Valo (19 mål i 2010).