Redigerer Spanskesyken i Rogaland (avsnitt)

==Spanskesyken i Rogaland==

[[Stavanger amt]] og Norge ble også hardt rammet av spanskesyken. Helsetilstanden i Stavanger Amt ble i andre halvår 1918 karakterisert som «ekseptionelt slet». Fylkeslegen meldte om 37&nbsp;290 epidemiske sykdomstilfeller i amtet – 836 hadde dødelig utgang. I 1917 var de tilsvarende tallene 14&nbsp;344 sykdomstilfeller og 335 dødsfall. I juli og august 1918 brøt det ut en forholdsvis mild epidemi. En ny og langt hardere influensaepidemi, som ofte ble fulgt av [[lungebetennelse]], slo inn med full tyngde i oktober og november. Dødeligheten var meget høy. De første symptomer var høy feber, hodepine, nakkestivhet, ryggsmerter, sting i brystet, øyekatarr og tette luftveier. Mange ble også plaget av tørrhoste, svimmelhet og blødninger fra nese, lunger, nyrer, endetarm og livmor. Det var likevel ofte ettersykdommene som tok livet av folk – lungebetennelse, [[pleuritt]], [[hjernehinnebetennelse]], [[bronkitt]], [[gulsott]] samt mage- og tarmsykdommer. Når influensaen tok en vending til det verre, fikk den syke ofte en blåsvart farge i ansiktet, spesielt på leppene.